Gnistfangeren

Kategori: Bærekraft i hverdagen

🌱 Glimt fra et bærekraftig hverdagsliv. Her deler jeg erfaringer og tips om forbruk, gjenbruk og valg som gjør en forskjell. Gleden ved å ta vare på det vi allerede har. Jeg deler reparasjonstips og heier på produsenter som legger til rette for at ting kan få nytt liv.

  • Same shit – new wrapping?

    Same shit – new wrapping?

    Produsentene bruker mange triks for å få mer penger for mindre innhold. Sist ute nå er OMO. Nå skal vi betale mer for mindre. Da jeg ba mannen min om å stikke innom Kiwi på vei hjem fra jobb og kjøpe med seg tøyvaskemiddel for kulørt tøy, dukket det opp en litt klumpete, firkantet boks, ikke den kartongen med flytende vaskemiddel som jeg hadde forventet. Men det sto OMO på pakken. Aha, da har han kjøpt pulver istedenfor flytende vaskemiddel, tenkte jeg. Men nei, da. Alltid litt utfordrende med hvordan man skal åpne smart emballasje, og jeg er ikke den smarteste til å finne ut av den slags. Med litt hjelp skjønte jeg at jeg måtte bruke den ene hånden til å klemme et sted på pakken på begge sider, samtidig som jeg dro ut en klaff med den andre hånden. Rene IQ-testen. En form for barnesikring, som sikkert er utfordrende for mennesker som ikke har full gripestyrke i hendene. Og hvorfor var det nødvendig med slik sikring? Jo, for inne i pakken lå det noen festlige små «flygende tallerkner» med forskjellige farger. De var geleaktige å ta på, skapt til å leke med. I følge teksten på pakningen var det vaskemiddel som skulle kunne takle 5 forskjellige slags flekker. Fantastisk, eller hva? Ferdig dosert. Bare legg den i vaskemaskinen sammen med tøyet.

    Innerst i hyllen fant jeg den «gamle» kartongen med flytende OMO, med en pris på 1,90 pr. vask

    Kan ikke si jeg merket noe stor forskjell på tøyet etter å ha vasket med de nye «blobbene». For moro skyld gikk jeg innom Kiwi for å se hva fornøyelsen kostet. Der fant jeg både en kartong med det gamle flytende OMO vaskemiddelet og pakker med de nye «blobbene». Jeg merket meg at de også har laget en tilsvarende versjon for hvitt tøy.

    Mens de nye vaskekapslene har en pris på 4,46 kr pr. vask har det flytende vaskemiddelet fra OMO en pris på 1,90 kr pr. vask. Begge variantene er merket med Expert Color.

    Kjære OMO, jeg trenger ikke 5-fargede vaskekapsler, de gamle kartongene var helt OK, da kunne jeg selv bestemme om jeg ville bruke mye eller lite vaskemiddel, ettersom hvor skittent tøyet var. Det er sikkert dyrere å produsere de kule «blobbene», men hvorfor i all verden har dere gjort det? Og jammen er esken ganske stor og ruvende i forhold til innholdet. Skulle gjerne høre hvilken forklaring som rettferdiggjør en prisøkning på 135%. Det må da være billigere å produsere flytende vaskemiddel på kartong? Så hvorfor ikke fortsette med det?

    Andre eksempler på «same shit, new wrapping», bare omvendt, er sjokoladeprodusenter som reduserer størrelsen på sjokoladen uten å sette ned prisen tilsvarende. Og pakningen er ved første øyekast undret. Jeg tenker for eksempel på hvit Dronningsjokolade. Språkrådet kåret «krympflasjon» til årets nyord i 2022. Derfor – se alltid på kilopris for en vare, eller for eksempelet med vaskemiddelet – på pris pr. vask.

  • Ting som virker

    Ting som virker

    Friskt og grønt og frodig – modne blåbær, fisk i sjøen, solbær på de gamle bærbuskene som har overlevd et par generasjoner. Men det er også et yrende insektliv. Vepsebol i stueveggen, myriader av knott, så mye flått at man bør sjekke seg daglig, hissige fluer og en og annen mygg. I tillegg til alt som kravler og kryper. Av disse synes jeg flåtten er eklest og fluene er de mest plagsomme. Men heldigvis finnes det råd.

    Bilde av en flåttfjerner laget av metall, plassert på et treaktig underlag.
    Flåttfjerneren som virker!

    Den som fant opp flåttfjerneren, burde hatt en eller annen pris. De små rakkerne klorer seg fast i huden og lar seg ikke børste bort og er vanskelig å få tak i med fingrene. Bruker du en pinsett, blir kanskje deler av flåtten sittende igjen. Men med den lille metalldingsen gjør man kort prosess. Klem spissen ned mot huden, med flåtten plassert inne i åpningen og dra flåttfjerneren mot deg, mens du presser den ned. Vips sitter flåtten fast i den lille sprekken i metallet når du løfter flåttfjerneren opp igjen. Intet mindre enn genialt. De har den på Clas Ohlson.

    Jeg blir glad og overrasket når jeg av og til kommer over en ting som fungerer helt perfekt og gjør akkurat det den skal. Flåttfjerneren er definitivt på topp 10 listen. Jeg har flere eksempler, men det får være til en annen gang.

    For noen dager siden hørte jeg det smalt inne fra stuen. Noe ble slått mot noe annet. Siden det bare var mannen min som var til stede, var jeg ikke så bekymret, men nysgjerrig ble jeg jo. Det viste seg å være fluejakt med sammenslått avis. Resultat: 3:0 til fluene. Jeg vet ikke så mye om hvordan fluer pleier å oppføre seg, men mistenker at det varme været har gjort dem ekstra aktive og pågående. Og de er ekstremt raske til å flytte seg hvis man forsøker å slå etter dem.

    Virker ikke, fluen har allerede fløyet.

    I går demonstrerte mannen min at han hadde kommet fram til en løsning som fungerte. Denne gangen ble det 1:0 til ham og en flue mindre. Det var egentlig latterlig enkelt når man bare visste hva man skulle gjøre. Når fluen har satt seg til rette på et hardt underlag, beveger du hånden sakte, sakte nærmere og nærmere helt til du er like over fluen. Fluen reagerer ikke på de langsomme bevegelsene. Så smekker du til. Exit flue.

    In memoriam. Foto: Pexels

  • Gammelt, men fortsatt godt

    Gammelt, men fortsatt godt

    Listen over ting som er blitt erstattet av mobiltelefonen er lang. Kamera, vekkerklokke, armbåndsur, telefonkatalogen og så videre. Å dra på hytta er på mange måter som å reise 50 år tilbake i tiden. Og mye av det gamle fungerer like godt idag.

    Hvis jeg lurer på hva slags vær det blir, kan jeg sjekke Yr på mobilen – eller jeg kan ta en titt på barometeret, som henger på stueveggen. Den svarte pilen viser dagens værspådom, mens gullpilen, som jeg kan stille manuelt, står der hvor den svarte pilen sto sist jeg sjekket. Jeg ser at været har blitt litt mer ustabilt siden i går, vi nærmer oss «ustadigt», og faren for regn øker. Så skrur jeg gullpilen til den igjen overlapper den svarte pilen.

    Det gamle barometeret spår været.

    Her på hytta faller vi litt tilbake i stereotype kjønnsroller. Siden jeg ikke er så hendig med verken motorsag eller hammer, blir jeg stående mer på kjøkkenet her enn ellers. Når det er middagstid, kunne jeg ha sendt en SMS for å kalle inn til måltidet, men istedet åpner jeg vinduet og bruker den gamle matklokken. Når den ringer, vet de som hører den at det er mat å få.

    «Nå er det mat!» varsler matklokken

    Hvis jeg har noe i stekeovnen, setter jeg alltid på en alarm for å huske å ta ut maten i tide. Vanligvis setter jeg bare en alarm på mobilen, men her på hytta bruker jeg mammas gamle kjøkkenklokke. Litt rusten i kanten, men den fungerer helt utmerket og ringer høyt og gjennomtrengende.

    Kjøkkenklokken passer tiden på baksten

    Ønsker jeg meg tilbake til tiden før mobiltelefon og internett? Nei, jeg setter pris på de mulighetene teknologien gir oss og lengter ikke tilbake til da avtaler ble gjort over fasttelefon og du ikke hadde noen måte å få gitt beskjed på hvis du ble forsinket til en avtale. Men kanskje man da anstrengte seg litt mer for å komme presis?

  • Gnistfangeren har gjenoppstått!

    Gnistfangeren har gjenoppstått!

    For mer enn 10 år siden laget jeg en blogg som het Gnistfangeren. Den hadde nøyaktig 1 abonnent og det ble rundt 20 bloggposter før livet og hverdagen tok over og det hele løp ut i sanden. Men gnisten lå og ulmet, og nå gjenoppstår Gnistfangeren i ny drakt. Formålet er stadig det samme – ta vare på gnistene som gir inspirasjon og hverdagsglede og spre dem videre til andre.

    I en urolig og ustabil verden blir jeg stadig mer takknemlig for hverdagene og hverdagsgleder. Som å dele et godt måltid med familie eller venner, finne løsninger på små og store hverdagsproblemer, lære nye ting, våge å bevege seg forsiktig ut av sin komfortsone og mestre nye utfordringer.

    Teknologi, kunstig intelligens, høy grad av digitalisering, stadig større del av våre omgivelser og vår interaksjon med mennesker, bedrifter og myndigheter går via en skjerm. På den ene siden mister vi mange møtepunkter for menneskelig kontakt, på den andre siden åpner det muligheter for kontakt med mennesker og miljøer vi ellers aldri ville ha blitt kjent med. Jeg synes det er spennende å utforske mulighetene, leter etter den perfekte produktivitets-appen, bruker muligheten for AI-støtte hvis jeg står fast med et teknisk problem, samtidig som jeg liker å lage en håndskrevet liste over dagens oppgaver på papir, og ha gleden av å stryke dem ut når de er utført.

    Gnistfangeren leter etter balanse. Mellom gammelt og nytt, mellom tradisjoner som er verdt å ta vare på og nye ideer og muligheter som forandrer måten vi lever på. Jeg skriver dette mens jeg sitter i en hytte som ble bygget like etter krigen, som har vann fra egen brønn og primitive toalettforhold – og jeg er glad for at jeg etter sommerferien har en leilighet med moderne komfort å vende tilbake til. Her ute blir jeg minnet om at vann er en knapp ressurs, brønnen vår får påfyll av regnvann fra taket, og etter en tørr og fin sommer er det like før brønnen går tom.

    Regnvann fra taket samles i brønnen

    Vanligvis er det ikke noe problem med vannforsyningen på Vestlandet, men juli 2025 har vært stort sett varm og tørr – nå, mot slutten av juli, nærmer brønnen seg tom. Varmen har vært i overkant, med dagstemperaturer oppunder 30 grader, og aldri før har vi på disse kanter opplevd å bade i sjøvann som holder 23 grader.

    Men tilbake til start – det jeg begynte med å fortelle var at Gnistfangeren er tilbake. Hører gjerne fra deg hvis du har kommentarer eller forslag.

    Hilsen Jannike