Blogg

  • Bør man alltid følge drømmen?

    Bør man alltid følge drømmen?

    Jeg har alltid vært glad i å skrive, men først nå har jeg fått tid til å fordype meg i det. Målet mitt er å klare å skrive en historie som er så bra som jeg kan få det til. Og hvem vet – kanskje det også blir bra nok til å kunne glede flere enn meg selv.

    Mitt første forsøk på å skrive en bok ble påbegynt da jeg var 16-17 år. Dette var før PC-ens tid, så den ble skrevet på min fine røde manuelle skrivemaskin, som jeg var veldig stolt av. Hovedpersonen i historien hadde en snømann til far og var derfor utstyrt med gulrotnese, noe som ikke var helt uproblematisk.

    Onkelen til en venninne av meg var en kjent forfatter, og jeg fikk ham til å lese gjennom den ferdige teksten. Hans kommentar var at han ikke ville brukt penger på å kjøpe denne boken til sønnen sin, men det var likevel noen partier som ikke var helt håpløse. Jeg fikk tilbake et manus med mange merknader skrevet med rødblyant – og lærte mye. Og der strandet det prosjektet. Senere ble det flere år med deltakelse i NaNoWriMo (National Novelwriting Month) og flere kurs på Forfatterskolen, men det ble aldri til mer enn uferdige utkast – før altså nå i år.

    Forfatteren som slaktet mitt første bokforsøk ga meg inspirasjon til en av hovedpersonene i boken jeg skriver på nå, der Elida, som har skrivedrømmer, oppdager at hennes nye nabo er forfatteren av hennes absolutte yndlingsroman, en vakker kjærlighetshistorie. Dessverre viser forfatteren seg å være arrogant og lite sympatisk, og han slakter brutalt og usentimentalt hennes første forsøk på å skrive Hun har da to valg – å gi opp og heller bruke kreftene på noe annet, eller å finne ut hvordan hun kan gjøre det bedre og prøve igjen.

    Skal – skal ikke?

    Dette er eksempel på den type dilemmaer vi kan møte på i livet – både som ungdommer og senere. Det er noe du har veldig lyst til å få til, men det er veldig langt til målet, det er høyst usikkert om du kan klare det, og det krever mye arbeid. Du kan se på det som et regnestykke, der motivasjon, arbeidsinnsats og personlig egnethet teller positivt, mens jo lengre vei det er å gå, og jo større konkurransen er, desto vanskeligere blir det. Om du er maler, forfatter, musiker eller leder og kommer opp på et profesjonelt og godt nivå, så er det likevel alltid andre som er like gode og bedre enn deg. Hvem som faktisk lykkes avhenger ikke bare av egen innsats, men også av tilfeldigheter og av nettverk. Hvis motivasjonen din bare er ytre – få anerkjennelse, bli berømt og bli rik, er sjansen stor for at du blir skuffet. Hvis motivasjonen kommer innenfra – du vil gjøre noe så bra som du kan få det til og glede deg over din egen fremgang, så er det bare å stå på. Resultatet blir belønningen, det blir et vellykket prosjekt uansett hva verden mener.

    Personene jeg skriver om blir levende for meg, jeg kan irritere meg over dem, føle med dem og kan se for meg hvordan de har det hjemme hos seg.

    Derfor skriver jeg videre på boken min og gleder meg over å ha gjennomført en ny revisjon av teksten, selv om jeg ikke vet om noen andre enn meg noen gang kommer til å lese den. Om en uke får jeg manus tilbake fra en redaktør, da blir det en ny runde. Det ser jeg frem til.

  • Ta tiden tilbake – les en bok!

    Ta tiden tilbake – les en bok!

    Å koke en frosk

    Når forandringen går sakte nok, tenker vi ikke over hva som skjer. Først hadde vi radioen, som samlet familien rundt sportssendinger, nyheter og hørespill, så kom TV og satte bilder til lyden. Den gangen virket teknologien til en viss grad samlende, fordi alle hørte og så de samme programmene og kunne diskutere dem i lunsjpausen eller ved middagsbordet. Så fikk vi flere kanaler, PCer og internett, og nå som alle og enhver har fått internettilgang i lommen og kan se hva de vil når de vil, er bildet totalt fragmentert. Alle sitter med nesen i hver sin skjerm og ser på helt forskjellige ting. Algoritmene på sosiale medier gjør at du blir eksponert for mer av det samme, istedenfor å få utvidet horisonten.

    Hvis vi skal bruke metaforen med frosken som blir kokt, så er vi alle frosker som plasker rundt i det stadig varmere vannet i gryten, mens vi gjør så godt vi kan for gradvis å tilpasse oss de nye mulighetene og kravene.

    Jeg er ikke motstander av skjermer og digitale hjelpemidler, tvert imot tilbringer jeg mange timer hver dag foran den ene eller andre skjermen. Men samtidig har jeg trang til å ta tilbake noe av det vi har mistet på veien. Tenk tilbake til hvordan det var i skikkelig gamle dager. Hva gjorde man da i fritiden, gitt at man hadde noen? Folk gikk på besøk til hverandre, diskuterte siste nytt om kjente og ukjente, leste aviser og bøker, de spilte kort eller brettspill og gikk kanskje av og til på kino, teater eller konserter eller arrangerte huskonserter i private hjem, spaserturer, sykkelturer, badeturer, skiturer, sopp- og bærturer, med termos og matpakke i ryggsekken.

    Jeg forsøkte å tenke etter – når var siste gang noen utenom mine voksne barn kom på uanmeldt besøk? Jeg tror det må være mange år siden sist. Men det er kanskje egentlig greit når jeg tenker meg om. Ikke noe galt med å gjøre avtaler.

    Ta en pause fra skjermen

    Men det var dette med å finne positive og sosiale aktiviteter som ikke involverer skjerm. Det siste halve året har vi startet vår egen lille protestaksjon hjemme med å innføre en felles lesestund som avslutning på kvelden, med høytlesning fra en bok som ingen av oss trolig ville ha kommet til å lese på egen hånd. Vi har allerede kommet gjennom en eksperimentell roman og en bok om kinesisk historie. I stedet for mer av det samme går vi inn for variasjon og bredde. En analog og langsom avslutning på dagen, med en passelig mengde input. Dette har vært så hyggelig og vellykket at jeg vil gi ideen videre og herved starte en kampanje for å ta tiden tilbake fra skjermen.

    Vi brukte kanskje omtrent tre måneder på å komme gjennom boken om Kinas historie, som var på over 500 sider. Ganske deilig å gjøre noe som ikke haster og bare bruke den tiden som er nødvendig for å bli ferdig. Ikke noe stress.

    Ta tiden tilbake – les en bok!

    Blir du med på en uformell protestaksjon mot skjermavhengighet? Det er enkelt – sett av litt tid hver kveld til en fast lesestund på 20-30 minutter – enten alene eller les høyt for noen du bor sammen med. Mobiltelefonene plasseres i et annet rom mens lesingen pågår. Vil du være med, bruk gjerne emneknaggen #tatidentilbake og skrive en setning om hva du leser nå.

    Start i kveld!
    #tatidentilbake

    PS.
    På bildet nedenfor sitter jeg med Mac’en på fanget, men det jeg gjør er faktisk.å lese fra en bok. Min egen foreløpig upubliserte bok, som jeg har skrevet helt selv. Og som for øyeblikket befinner seg hos en redaktør som kanskje vil slakte den. Det var vårt foreløpig siste høytlesningsprosjekt. Det er en roman, som jeg tror vil falle inn under genren feelgood. Mannen min er definitivt ikke i målgruppen, de siste romanene han leste var Krig og Fred og 1984 – som er omtrent så langt fra feelgood som man kan komme. Men han er likevel en god kritiker. Mer om bokprosjektet mitt senere.

    Her leser jeg høyt fra min egen bok, som foreløpig bare befinner seg på min Mac. Vår nyeste høytlesningsprosjekt.

  • Lapp på lapp … en metafor for livet

    Lapp på lapp … en metafor for livet

    For mer enn 10 år siden begynte jeg på et lappeteppe av bestemorruter. Jeg var veldig entusiastisk i starten, men da det gikk opp for meg hvor mange lapper som faktisk skulle til for å lage noe som var stort nok til å kalles et teppe, ble jeg litt betenkt. På samme tid tetnet det seg til på jobben, og lappeteppeprosjektet havnet uferdig i en eske, der det ble glemt og fikk hvile fram til nå nylig.

    Et sted inne i meg har jeg en sterk dragning mot system og orden, selv om det ikke alltid ser slik ut hjemme hos meg. Før prosjektet havnet innerst i skapet hadde jeg rukket å handle inn garn i et stort utvalg av farger, og jeg hadde laget et regneark for å holde styr på alle fargekombinasjonene, for å sikre at ikke to lapper ble like.

    En liten matematikkoppgave

    En bestemorsrute ser ut som en slags blomst, med i alt 3 farger og så en bunnfarge som går igjen på alle lappene. Ambisjonen min er at ikke to ruter i teppet skal være like. Det vil si, to lapper kan godt inneholde de samme fargene, men ikke i samme rekkefølge.

    Så her kommer en utfordring til den som er god i matematikk: Hva er det minste antall ulike garnfarger jeg trenger hvis jeg skal lage et teppe på 20x 12 lapper, og alle skal være ulike? Hver lapp inneholder 3 farger + bunnfargen, og rekkefølgen av fargene har betydning.

    Og en bonusutfordring – det er ett fargepar som ikke får lov til å stå ved siden av hverandre, fordi fargene er for nær hverandre.

    Hvis du har svaret på hvor mange ulike farger jeg minst må ha for å å lage 240 ulike lapper – og hvor mange farger jeg må ha hvis vi i tillegg tar hensyn til at det er ett fargepar der fargene er er så like at de ikke får lov til å stå ved siden av hverandre, skriv gjerne en kommentar og fortell hva du har kommet fram til!

    Utsnitt av fargekartet. Fargekartet var nødvendig for å huske navnene på fargene, for å kunne notere i regnearket hvilke fargekombinasjoner som var brukt og ikke skulle gjentas. Det som vises her er omtrent halvparten av fargene som er brukt til nå.
    Utsnitt av regnearket som holder styr på fargekombinasjonene.

    Teppet som lå i esken var bare delvis sammenheklet og bare 8 x 10 lapper stort, og det var mange tråder som ikke var festet, men jeg bestemte meg for å gjøre det ferdig slik som det var og legge det på en stol i stuen, som et symbol på tiden som har vært. Det er bare såvidt stort nok til å legge over fanget og varme beina. Men nå er jeg i gang med å lage nye lapper i nye fargekombinasjoner, og når det blir mange nok, skal jeg utvide teppet så det blir så stort at man kan legge seg på sofaen og trekke det over seg, og det går fra tærne og opp under haken. Kanskje til neste vinter?

    Livets lappeteppe

    Jeg blir litt filosofisk her jeg sitter – teppet blir en metafor for livet mitt. Alle dagene som gikk, de fleste harmoniske, med farger som passer godt sammen, så kommer plutselig en med skarpere farger og større kontraster, som i det store bildet skaper spenning og gjør helheten mer interessant. Det er også noe symbolsk ved at alle lappene er forskjellige fargemessig, men har samme struktur. Det er slik jeg liker at dagene er, med mye rom for variasjon innenfor noen faste rammer.

    Apropos rammer: Etter at jeg sluttet i jobben som banksjef i Cultura Bank for litt over fire måneder siden, har jeg brukt en del tid på å finne ut hvordan min nye hverdag skulle bli. Den første tiden kjentes det som å være på ferie, og jeg gikk rundt og ventet på at ferien skulle være over. Det var deilig, men kjentes nesten uvirkelig ut etter å ha vært vant til at det er høyt trykk hver dag og hele tiden, jeg kjente et snev av dårlig samvittighet over å gjøre så lite. Noen morgener var det fristende å sove lenge, for det var jo ikke noe jeg var nødt til gjøre. Etter en passende lang ferie var det ved inngangen til 2026 tid for å etablere noen nye rammer for hverdagene. Jeg har fortsatt mye frihet, men noen faste elementer står på planen hver dag. En dose språktrening i russisk og/eller mandarin – med Duolingo, lærer eller samtalepartner, en dose fysisk aktivitet med styrketrening 2 dager i uken og 5 km på tredemølle de andre dagene, og kvelden avsluttes med høytlesning , sammen med mannen min. Høytlesingsprosjektet vil jeg fortelle mer om en annen dag. Hver dag prøver jeg også å få til en ordentlig skriveøkt, ofte på Skriveloftet på Litteraturhuset, andre dager på hjemmekontoret. Skriveloftet skal dessverre legges ned i slutten av mai, det er veldig trist, og jeg håper det lykkes å skape et tilsvarende tilbud i et annet lokale.

    Det gledelige i min nye hverdag er at i tillegg til alt dette har jeg nå også mer tid til å gjøre håndarbeid, reparere klær og gjøre andre huslige sysler. Og så har jeg begynt å lese papirbøker 📚igjen, etter mer og mer å ha gått over til å høre på lydbøker i løpet av de siste årene. Jeg kjøper ikke så mange bøker for tiden, for jeg er nok rammet av det japanerne kaller tsundoku, det vil se at man kjøper bøker uten å lese dem, men med den hensikt å lese dem senere. Bokhyllene hjemme byr på rikelig med lesestoff for lang tid framover. I tillegg bruker jeg biblioteket og dessuten bytter jeg bøker med andre gjennom BookCrossing.

    Takk for støtte!

    I dag fikk jeg min første utbetaling fra Buy me a coffee, og jeg sender herved en stor klem og hjertelig takk til dere som har spandert en kaffe på meg. Det bidrar til å holde gnisten levende – både for meg og for Gnistfangeren. Tusen takk!!💕