Blogg

  • Herlige rutiner

    Herlige rutiner

    Din dyrebare beslutningsenergi

    Det er slitsomt å måtte ta avgjørelser. Du skal kanskje velge mellom mange alternativer, og du må tenke gjennom alt som taler for og i mot. Hjernen har begrenset kapasitet til den slags oppgaver, og det kan være smart å spare hjernekraft til andre og viktigere ting. Automatisering er et bra prinsipp for å få gjennomført rutineoppgaver, derfor er det lurt å gjøre handlinger som du ønsker å gjenta til vaner. For eksempel antar jeg at du ikke behøver å bruke noe beslutningsenergi for å få pusset tennene hver dag.

    I jobbsammenheng er vi vant til at det er en del faste rutiner, for eksempel at det er avdelingsmøte hver onsdag morgen klokka ni, eller at det er lunsjpause fra 11:30 til 12. På samme måte kan du tenke på vaner som forpliktende avtaler du har med deg selv. Jeg vil bruke et par eksempler på vellykket automatisering fra mitt eget liv.

    For litt over ett år siden bestemte vi oss for at vi hver kveld skulle lese noen sider høyt fra en bok, som en motvekt mot all skjermbruken, og også fordi det er hyggelig å gjøre noe sammen. Det var så vellykket, at det er blitt en fast vane. I ni-tiden hver kveld setter vi oss sammen i stuen, og jeg leser et passe antall sider høyt fra den boken vi for tiden holder på med. Dette har vi nå gjort i over ett år, og på den tiden har vi kommet gjennom en roman, en bok om kinesisk historie, og nå er vi i gang med tredje bind av en romanserie fra det gamle Egypt. Det fine er at vi begge er innstilt på at dette skal vi gjøre hver kveld, så det blir ikke noen diskusjon om vi skal eller ikke skal gjennomføre det. Selvfølgelig kan det skje at en av oss ikke er hjemme en kveld, og da faller høytlesingen bort. Ikke noe problem. Men det er unntakene. Regelen er at vi gjør det.

    En annen vane er at jeg starter hver hverdag med 5 km rask gange på tredemølle. Det var omtrent så langt som jeg tidligere gikk for å komme fram og tilbake til jobben. Nå, som jeg ikke lenger er i fast jobb, må jeg skaffe meg mosjon på annen måte. Og selv om det er kjedelig og slitsomt å gå på tredemøllen, er det tilfredsstillende etterpå, og jeg ser på det som en investering i helse. Jeg har bestemt meg for at dette skal jeg gjøre hver dag, mandag til fredag, og da gjør jeg det bare, uten noen indre diskusjon av om jeg kanskje akkurat i dag skulle droppe treningen. For det er alltid lett å finne på unnskyldninger for å la være.

    Egentlig liker jeg veldig godt penn og papir, selv om jeg tilbringer mye tid foran en skjerm. En tid drev jeg med «Bullet-journaling», da tegnet jeg opp en side pr. måned med en liste over vaner og uvaner jeg ville følge med på, slik at jeg på slutten av måneden hadde et visuelt bilde av hvor «flink» jeg hadde vært. Jeg ser i min gamle bullet-journal at jeg var veldig flink til å bruke beina til jobben i februar 2017, men det ble litt mye kaker og gotteri. Skriving ble det lite av, og jeg klarte ikke å følge opp mitt gode forsett om å planlegge for neste dag før jeg la meg om kvelden.

    «Habit-tracker» fra min Bullet-journal i 2017 – røde markeringer for ting jeg ikke ville gjøre for mye av, som for eksempel drikke alkohol eller bruke penger til å gå på kafe. Grønne markeringer for vaner, eller ting jeg gjerne ville gjøre mer av.

    Etter at jeg sluttet i jobben og må organisere dagene mine selv, var det til å begynne med litt utfordrende å finne ut hva jeg skulle gjøre og når. Jeg kan gjøre ingenting en hel dag hvis jeg vil, eller sitte hele dagen med bokprosjektet mitt, eller noe helt annet. Men for å føle meg fornøyd med tilværelsen, trenger jeg at det er en viss balanse, at jeg sikrer meg å få gjort nok av det jeg gjerne vil ha plass til i livet mitt, så kan resten av tiden fylle seg opp mer tilfeldig med andre ting. Så jeg begynte å tenke på om jeg skulle prøve meg på «habit-tracking» igjen. Jeg har prøvd en app som heter «Habit» på iPhone. Den er slett ikke så dum, og hadde en del ekstra funksjonalitet som jeg ikke syntes jeg trengte, men jeg ville gjerne gjenskape følelsen jeg fikk av å se på den gamle håndlagde papirversjonen med hele bildet av måneden under ett.

    Vaneloggen «Gnistspor» blir til

    Jeg brukte først ChatGPT til å lage en mal i Excel, som kunne vært brukbar, men som det nesten alltid skjer, vokser appetitten på mer funksjonalitet. Derfor konsulterte jeg Claude Code for å se om vi sammen kunne lage en app som hadde den nødvendige fleksibiliteten, samtidig som den gir den visuelle månedsoversikten jeg ønsket meg. Jeg hadde noen begrensninger i utgangspunktet. Gnistfangeren.no er ikke noe jeg tjener penger på, bortsett fra hvis noen kjøper en kopp kaffe til meg, og jeg ville lage noe som jeg kan dele gratis med andre. Derfor kan det ikke være en løsning som koster mye å drifte. Dessuten er det noe som heter GDPR, og jeg ønsker ikke å ha ansvar for å lagre persondata. Løsningen vi kom fram til innebærer at data kun lagres i din egen nettleser, på den enheten du velger å bruke. Det betyr at du må velge å bruke appen enten på PC/MAC eller på mobiltelefon, du kan ikke bytte mellom dem. (Men det er mulig å eksportere dataene fra en enhet og importere til en annen.)

    Nedenfor ser du et skjermbilde fra appen min, «Gnistspor». Med «Gnistspor» kan du opprette din egen vanelogg. Her har jeg lagt inn noen eksempler på vaner jeg ønsker å følge med på. Når dette skrives er det 8. september 2026, og jeg har kjøpt meg en boks med D-vitaminer som jeg begynte å ta i dag, derfor er det ikke registrert noe de 6 første dagene i måneden. Siden appen ble ferdig i dag, husket jeg ikke om jeg hadde spist sukker de første 6 dagene, så derfor er det ikke registrert noe. Men 7. september spiste jeg en kake, derfor den røde ruten – det var ikke en sukkerfri dag. Vaneloggen kan brukes både til vaner og uvaner, man må bare formulere vanen som det omvendte, altså hvis uvanen du vil bli kvitt er å røyke, så blir vanen du skal logge «Røykfri dag»

    Eksempel på en vanelogg laget med appen Gnistspor.

    Nedenfor ser du skjermbildet du kan bruke for å registrere en ny vane. Hvis du velger «daglig» eller «hverdager» eller bestemte ukedager, vil appen anta at dette er noe du ønsker å gjøre på alle de aktuelle dagene. Hvis du har et mål om for eksempel å trene 8 dager i måneden, men ikke vet hvilke dager, så velger du «Valgfri» og setter månedsmålet til 8.

    Skjermbilde fra vanelogg-appen «Gnistspor», som viser valgene du har når du registrerer en ny vane.

    Hvis du har lyst til å teste vaneloggen «Gnistspor», så finner du lenken her: vaner.gnistfangeren.no. Den er gratis.

    Har du forslag til forbedringer, eller støter på problemer med «Gnistspor», så ta kontakt. Hvis du vil vise at du setter pris på Gnistfangeren, kan du gjøre det med å kjøpe en kaffe til meg.

  • Slekt skal følge slekters gang

    Slekt skal følge slekters gang

    Takk til kongen – både den gamle og den nye

    I går sto jeg tre og en halv time i kø for å få lov til å defilere forbi kong Haralds kiste. Jeg kan ikke helt forklare hva som fikk meg til å gjøre det, men jeg var ikke alene. Det var så lange køer og så mange som ikke kom inn, at slottet besluttet å utvide åpningstiden de neste dagene, så alle som ønsker det skal få anledning til å ta avskjed med kong Harald.

    Det var et høytidelig øyeblikk å stå der foran kisten med kongekronen og de alvorlige vaktene.

    Det er et pussig sammentreff at i vår familie har de dødsfallene til kongene Haakon, Olav og Harald sammenfalt ganske tett med at en ny generasjon har kommet til verden. Et annet sammentreff er at både ved kong Haakons og kong Olavs begravelser var en fra familien vår til stede.

    Min far var marineoffiser og var i en periode adjutant hos kong Haakon 7. Da kong Haakon døde i september 1957 var jeg litt over ett år gammel. Min far var med og bar kongens kiste. Jeg har fortsatt en snusdåse som faren min fikk i gave av kong Haakon.

    Da kong Olav V døde i januar 1991 var jeg gravid med min datter. Jeg var med i Oslo Domkor som sang under kong Olavs begravelse.

    Nå, når kong Harald nettopp er død, er min datter høygravid og venter vårt første barnebarn i disse dager.

    Slekt skal følge slekters gang heter det i sangen «Deilig er jorden». Og det stemmer, både for kongehuset og for oss andre.

    Men det er noen store forskjeller på den som blir født i en vanlig familie og den som blir født inn i kongefamilien. Vi kan velge helt fritt hva vi vil bli som voksne, og de fleste av oss lever lykkelig skjermet fra pressens oppmerksomhet. Den som er tronarving vet fra barnsben av hvilket ansvar han eller hun forventes å påta seg, og alle medlemmene i kongefamilien, også de inngiftede, blir tett fulgt av pressen, både i gode og onde dager. Det må være en stor belastning.

    Jeg har venner som sier at de er mot monarkiet, med argumenter som at det er gammeldags og urimelig at man skal bli født til å bli konge eller dronning. Og hva om vi får en tronarving som er helt uegnet? Det er mye bedre at folket kan velge en president. Hvis man er misfornøyd med presidenten, kan man velge en annen person neste gang. Jeg hører og forstår hva de sier, men har likevel ikke lyst til å bytte bort vår kongefamilie med en politisk valgt president. For meg representerer kongehuset kontinuitet og noe vi kan samles om, uavhengig av politisk ståsted.

    Jeg synes både kong Olav og kong Harald har vært gode konger for Norge. Kong Olav måtte regjerte alene, som enkemann, mens Kong Harald var heldig og fikk ha dronning Sonja ved sin side. Nå er det kong Haakon VIII og dronning Mette-Marit sin tur. Jeg håper at dronningens helsetilstand vil tillate henne å delta i utadrettet virksomhet. Jeg har stor respekt for det arbeidet medlemmene av kongehuset gjør for Norge og har full tillit til at vår nye konge vil gjøre en like god jobb som sin far og bestefar, til han en gang om forhåpentligvis mange år blir avløst av kronprinsesse Ingrid Alexandra.

    På vegne av meg selv vil jeg si takk til kong Harald for at han ga alt for Norge gjennom et langt liv, og takk til vår nye konge Haakon, som har tatt på seg ansvaret og byrden det er å gå inn kongerollen.

  • Øvelse gjør (kanskje) mester

    Øvelse gjør (kanskje) mester

    Rapport fra hytteferie på Vestlandet, der badetemperaturen nå er nede i 11 grader, og vannstanden i brønnen steg med 18 cm i løpet av ett døgn med kraftig regnvær. Da er det fint å ha noe å holde på med innendørs.

    Jeg er veldig glad i å reparere klær. Kombinasjonen av mestringsfølelse og det å gjøre noe positivt for miljøet er bra for humøret. Det er spennende å lære seg nye teknikker, og en av inspirasjonskildene mine har vært Eva Kittelsens bok om synlig reparasjon og nettsiden hennes, MyVisibleMend.no.

    Jeg nevnte i en tidligere post at jeg har kjøpt meg en smart liten sak som kan brukes til å reparere huller i klær. Et lite stoppeapparat eller «speedweave», som jeg bestilte fra MyVisibleMend i mai. Jeg har sett videoer på YouTube av hvordan man raskt og enkelt kan veve flotte flerfargede lapper på alle slags plagg. Ukene gikk, men jeg kom aldri lenger enn til å se på den og studere brosjyren. Jeg tok den med meg på sommerferie, og i dag var det en skikkelig regnsværsdag og endelig tid til å teste ut den lille dingsen.

    Jeg vet av erfaring at når man gjør noe for første gang, blir resultatet ikke alltid så bra, så jeg fant ut at det var lurt å starte med et plagg jeg ikke var så redd for. Jeg har en tynn, løst vevet ullgenser, som i flere år har vært henvist til hyttebruk, og som for hvert år har fått noen flere hull. Jeg mistenker at det har vært møll bortpå den i løpet av vinteren, og jeg bestemte meg for å prøve meg på det største hullet jeg fant.

    Den lille veven består av et rundt, flatt trestykke med en rille rundt kanten og en metalldel med små kroker, en krok for hver tråd. For å feste veven til stoffet kan du bruke en strikk eller en metallfjær.

    Prøvde å starte med et STORT hull.

    Jeg fant det største hullet i genseren og strevde med å få plassert veven riktig. Jeg hadde ikke lest bruksanvisningen så nøye. Men på et vis fikk jeg festet den og begynte å lage de langsgående trådene, som danner renningen. Men plutselig løsnet hele veven og alt ble bare rot. Det måtte være noe jeg ikke hadde gjort riktig.

    Veven løsnet. Min skyld, som ikke hadde festet den ordentlig.

    Jeg klarte ikke å få orden på dette igjen, alt ble bare vase, så løsningen ble å klippe bort de røde renningstrådene og starte helt på nytt. Veven måtte festes bedre, og det var vanskelig å jobbe på et stoff som var så elastisk. Og det hadde vært dumt å starte med et hull som var større en den lappen jeg kunne klare å veve. Men det var flere hull i genseren, så det var ikke noe problem å finne ett av mer håndterlig størrelse.

    Nytt forsøk med et lite hull.

    Det fulgte noen gummistrikker med veven. I mitt første forsøk hadde jeg brukt én gummistrikk til både å holde stoffet på plass og delene sammen. Det fungerte ikke. Men jeg hadde også kjøpt en stålfjær, som var stor nok til å rekke rundt både tre-delen og metall-delen. Så jeg forsøkte på nytt.

    Veven sitter på plass, men materialet strekker seg når renningtrådene strammes.

    Nå gikk det bedre. Jeg klarte å få festet utstyret ordentlig sammen, men oppdaget at stoffet var så elastisk at det tøyde seg ut av fasong når jeg strammet de langsgående trådene. Jeg brukte ikke alle krokene på veven, bare nok til å dekke hullet med god margin på sidene. Denne gangen skulle jeg fullføre, uansett. Du vever med en stoppenål, som du stikker inn med øye-enden først. De små løkkene øverst skyves fra den ene siden til den andre for hver gang du fører nålen gjennom for å få annenhver tråd til å heve/senke seg. Det fungerte faktisk veldig bra. Det tok noen omganger før jeg skjønte at det var meningen at jeg skulle ta et lite sting på siden og feste tråden til underlaget for hver omgang slik at lappen blir sittende fast på underlaget. Trådene skyves sammen etterhvert som du vever, for eksempel med en kam, så veven blir tett nok.

    Vel, jeg ble ferdig til slutt, og resultatet ble langt fra så lekkert som i reklamen, men det ga lyst til å eksperimentere videre.

    Det ferdige resultatet.

    Jeg ble ikke helt misfornøyd, men det er langt fram til det nivået jeg har beundret på nettet. Her er hva jeg lærte underveis:

    • Det første innsikten er at det antakelig er mye lettere å få en jevn og pen lapp hvis du jobber med et underlag som ikke er så løst og elastisk.
    • Du vever nedenfra og oppover, og jeg ser at de nederste radene ble litt løsere enn resten. Jeg hadde ikke helt fått følingen med hva som var passe stramt før jeg hadde holdt på litt.
    • Det ble ikke helt pent på toppen, der hvor jeg sydde fast de små løkkene av svart tråd til underlaget. Der kunne jeg ha vært mere nøyaktig.
    • Da jeg leste oppskriften på nytt (etter at jeg var ferdig), så jeg at de hadde brukt én strikk til å feste tøyet til tresirkelen og en annen strikk til å feste metalldelen til resten. I mitt første forsøk mislykkede forsøk hadde jeg bare brukt én strikk til det hele, kanskje det ville ha fungert hvis jeg hadde brukt to. I mitt neste forsøk brukte jeg bare metallfjæren. Men kanskje den bare er beregnet til å feste rundt treklossen, og at man må ha en gummistrikk i tillegg for å holde metalldelen på plass. Jeg må sjekke med MyVisibleMend.

    Konklusjonen min er at dette er et morsomt verktøy, og jeg tror det kan bli veldig bra når jeg bare får øvd meg litt mer. Men jeg vil likevel anbefale at du vever din første lapp på et plagg du ikke er så redd for.

    Jeg måtte prøve en gang til. Denne gangen brukte jeg to gummistrikker til å feste delene sammen, og det fungerte bra. Jeg brukte halvparten lyse, halvparten mørke tråder i renningen, og tilsvarende vevde jeg halvparten med lyst og halvparten med svart garn. Det ble fortsatt litt ujevnt, både i starten og på toppen der jeg fester løkkene som har sittet rundt krokene på veven, men adskillig bedre enn første forsøk. Dette ga mersmak!

    Nytt forsøk, det kommer seg.

    Jeg ønsker meg et samfunn med mer reparasjonsglede, at det skal være minst like stas å vise fram en vellykket reparasjon som å opptre i et nyinnkjøpt klesplagg. Jeg vurderer å lage lapper til alle hullene i genseren. For det største hullet må jeg kanskje legge et stykke stoff på baksiden for å få underlaget stabilt nok.

    Hvis man verdsetter en gjenstand etter hvor mange timer som er brukt til å produsere den, kan dette bli mitt mest verdifulle plagg!

    Hva synes du om resultatene? Har du erfaring med stoppeapparat? Legg gjerne igjen en kommentar.