Blogg

Endelig, en ramme

For mange år siden var jeg på et selvutviklingskurs. En av dagene skulle vi tegne. Jeg så ikke fram til å gjøre noe jeg ikke var flink til. Men arkene vi fikk utdelt var ikke blanke, det var tegnet en sirkel på papiret, og vi skulle tegne inne i den. Jeg behøvde ikke å fylle ut de vanskelige hjørnene. Rammen gjorde oppgaven enklere, og dessuten hadde vi bare fem minutter på å lage hver tegning. Da løsnet det.

Disse gamle tegningene mine minner meg om at kreativitet noen ganger kan utfolde seg lettere innenfor noen gitte rammer enn i full frihet.

Og hvorfor tenker jeg på dette nå? Jo, fordi jeg holder på å skrive en bok. Den har jeg holdt på med ganske lenge. I en tidligere bloggpost skrev jeg om frustrasjonen jeg opplevde da jeg fikk motstridende tilbakemeldinger fra to forskjellige redaktører. Det førte til full stopp i flere måneder. Jeg klarte ikke å komme videre, fordi jeg hadde problemer med å bestemme meg for hvilke råd jeg skulle følge.

Etter sommerferien kom jeg så smått i gang igjen. Jeg innså at når to personer sier helt motstridende ting, betyr det ikke nødvendigvis at den ene har rett og den andre tar feil, det kan være et uttrykk for deres ulike preferanser. Så begge kan ha rett ut fra sine personlige forutsetninger. Jeg kom fram til at en del av synspunktene til redaktør nr. 2 ikke var representative for min målgruppe, og at jeg derfor vil tillate meg å se bort fra noen av forslagene. Jeg gikk gjennom kommentarene og sorterte dem i tre kategorier: Disse vil jeg gjøre noe med, disse vil jeg tenke gjennom en gang til, og disse er jeg ikke enig i. Og det er grunnlaget for den revisjonen jeg er i gang med nå. Likevel, det går tregt framover. Jeg går gjennom hele teksten på nytt fra begynnelse til slutt. Noen dager sitter jeg og filer på enkeltformuleringer og kommer kanskje bare gjennom en side eller to. Det virker som en endeløs oppgave.

Men for noen dager siden skjedde det noe som får meg til å se lysere på prosjektet. Jeg snakket med datteren min og fortalte om status. Som upublisert forfatter kan jeg ikke komme til et forlag med noe som ikke er godt gjennomarbeidet. Men når er det bra nok?

«Du trenger en frist!» sa hun. «Og du må fortelle noen om den.»

Så enkelt, og så selvfølgelig, når det bare blir sagt. Likevel klarte jeg ikke å komme på det på egen hånd. Og da var det jeg kom til å tenke på opplevelsen min med tegning, den gangen for mange år siden. Full frihet kan virke uoverkommelig, men gitt en ramme blir det mulig å utfolde seg.

Så vi ble enige om en dato: 1. desember 2026. Da skal teksten være klar. Og så blir det spennende å se om jeg får napp hos et forlag.

Innimellom blir jeg grepet av usikkerhet. Hva er vitsen med å skrive en bok når det er så mange bøker på markedet allerede? Hvor mange feelgoodromaner er det plass til? Jeg skriver om voksne kvinner som møter livets harde realiteter og må finne løsninger og utforske nye muligheter, både når det gjelder arbeidsliv og kjærlighet. Jeg tenker at det er temaer som mange kan kjenne seg igjen i og leve seg inn i. Foreløpig har jeg tre bøker planlagt. Først ut er historien om Elida, som ser fram til å etablere seg med kjæresten Thomas. Hun leser bryllupsblader i smug og følger godt med i boligannonsene for å finne et passende rekkehus med en liten hage. Men som et gammelt ordtak sier: «Ingen kjenner dagen før solen går ned.»

Herved forplikter jeg meg til å komme med en oppdatering om status pr. 1. desember.

Jeg teller dagene fram til 1. desember og ser at jeg må jobbe meg gjennom minst én scene pr. dag for å komme i mål med et ferdig manus.

Hva tenker du om kreativitet og rammer ? Er du mest kreativ når du jobber med strenge frister eller når du kan utfolde deg i full frihet?

19.10.2026
Herlige rutiner

Din dyrebare beslutningsenergi

Det er slitsomt å måtte ta avgjørelser. Du skal kanskje velge mellom mange alternativer, og du må tenke gjennom alt som taler for og i mot. Hjernen har begrenset kapasitet til den slags oppgaver, og det kan være smart å spare hjernekraft til andre og viktigere ting. Automatisering er et bra prinsipp for å få gjennomført rutineoppgaver, derfor er det lurt å gjøre handlinger som du ønsker å gjenta til vaner. For eksempel antar jeg at du ikke behøver å bruke noe beslutningsenergi for å få pusset tennene hver dag.

I jobbsammenheng er vi vant til at det er en del faste rutiner, for eksempel at det er avdelingsmøte hver onsdag morgen klokka ni, eller at det er lunsjpause fra 11:30 til 12. På samme måte kan du tenke på vaner som forpliktende avtaler du har med deg selv. Jeg vil bruke et par eksempler på vellykket automatisering fra mitt eget liv.

For litt over ett år siden bestemte vi oss for at vi hver kveld skulle lese noen sider høyt fra en bok, som en motvekt mot all skjermbruken, og også fordi det er hyggelig å gjøre noe sammen. Det var så vellykket, at det er blitt en fast vane. I ni-tiden hver kveld setter vi oss sammen i stuen, og jeg leser et passe antall sider høyt fra den boken vi for tiden holder på med. Dette har vi nå gjort i over ett år, og på den tiden har vi kommet gjennom en roman, en bok om kinesisk historie, og nå er vi i gang med tredje bind av en romanserie fra det gamle Egypt. Det fine er at vi begge er innstilt på at dette skal vi gjøre hver kveld, så det blir ikke noen diskusjon om vi skal eller ikke skal gjennomføre det. Selvfølgelig kan det skje at en av oss ikke er hjemme en kveld, og da faller høytlesingen bort. Ikke noe problem. Men det er unntakene. Regelen er at vi gjør det.

En annen vane er at jeg starter hver hverdag med 5 km rask gange på tredemølle. Det var omtrent så langt som jeg tidligere gikk for å komme fram og tilbake til jobben. Nå, som jeg ikke lenger er i fast jobb, må jeg skaffe meg mosjon på annen måte. Og selv om det er kjedelig og slitsomt å gå på tredemøllen, er det tilfredsstillende etterpå, og jeg ser på det som en investering i helse. Jeg har bestemt meg for at dette skal jeg gjøre hver dag, mandag til fredag, og da gjør jeg det bare, uten noen indre diskusjon av om jeg kanskje akkurat i dag skulle droppe treningen. For det er alltid lett å finne på unnskyldninger for å la være.

Egentlig liker jeg veldig godt penn og papir, selv om jeg tilbringer mye tid foran en skjerm. En tid drev jeg med «Bullet-journaling», da tegnet jeg opp en side pr. måned med en liste over vaner og uvaner jeg ville følge med på, slik at jeg på slutten av måneden hadde et visuelt bilde av hvor «flink» jeg hadde vært. Jeg ser i min gamle bullet-journal at jeg var veldig flink til å bruke beina til jobben i februar 2017, men det ble litt mye kaker og gotteri. Skriving ble det lite av, og jeg klarte ikke å følge opp mitt gode forsett om å planlegge for neste dag før jeg la meg om kvelden.

«Habit-tracker» fra min Bullet-journal i 2017 – røde markeringer for ting jeg ikke ville gjøre for mye av, som for eksempel drikke alkohol eller bruke penger til å gå på kafe. Grønne markeringer for vaner, eller ting jeg gjerne ville gjøre mer av.

Etter at jeg sluttet i jobben og må organisere dagene mine selv, var det til å begynne med litt utfordrende å finne ut hva jeg skulle gjøre og når. Jeg kan gjøre ingenting en hel dag hvis jeg vil, eller sitte hele dagen med bokprosjektet mitt, eller noe helt annet. Men for å føle meg fornøyd med tilværelsen, trenger jeg at det er en viss balanse, at jeg sikrer meg å få gjort nok av det jeg gjerne vil ha plass til i livet mitt, så kan resten av tiden fylle seg opp mer tilfeldig med andre ting. Så jeg begynte å tenke på om jeg skulle prøve meg på «habit-tracking» igjen. Jeg har prøvd en app som heter «Habit» på iPhone. Den er slett ikke så dum, og hadde en del ekstra funksjonalitet som jeg ikke syntes jeg trengte, men jeg ville gjerne gjenskape følelsen jeg fikk av å se på den gamle håndlagde papirversjonen med hele bildet av måneden under ett.

Vaneloggen «Gnistspor» blir til

Jeg brukte først ChatGPT til å lage en mal i Excel, som kunne vært brukbar, men som det nesten alltid skjer, vokser appetitten på mer funksjonalitet. Derfor konsulterte jeg Claude Code for å se om vi sammen kunne lage en app som hadde den nødvendige fleksibiliteten, samtidig som den gir den visuelle månedsoversikten jeg ønsket meg. Jeg hadde noen begrensninger i utgangspunktet. Gnistfangeren.no er ikke noe jeg tjener penger på, bortsett fra hvis noen kjøper en kopp kaffe til meg, og jeg ville lage noe som jeg kan dele gratis med andre. Derfor kan det ikke være en løsning som koster mye å drifte. Dessuten er det noe som heter GDPR, og jeg ønsker ikke å ha ansvar for å lagre persondata. Løsningen vi kom fram til innebærer at data kun lagres i din egen nettleser, på den enheten du velger å bruke. Det betyr at du må velge å bruke appen enten på PC/MAC eller på mobiltelefon, du kan ikke bytte mellom dem. (Men det er mulig å eksportere dataene fra en enhet og importere til en annen.)

Nedenfor ser du et skjermbilde fra appen min, «Gnistspor». Med «Gnistspor» kan du opprette din egen vanelogg. Her har jeg lagt inn noen eksempler på vaner jeg ønsker å følge med på. Når dette skrives er det 8. september 2026, og jeg har kjøpt meg en boks med D-vitaminer som jeg begynte å ta i dag, derfor er det ikke registrert noe de 6 første dagene i måneden. Siden appen ble ferdig i dag, husket jeg ikke om jeg hadde spist sukker de første 6 dagene, så derfor er det ikke registrert noe. Men 7. september spiste jeg en kake, derfor den røde ruten – det var ikke en sukkerfri dag. Vaneloggen kan brukes både til vaner og uvaner, man må bare formulere vanen som det omvendte, altså hvis uvanen du vil bli kvitt er å røyke, så blir vanen du skal logge «Røykfri dag»

Eksempel på en vanelogg laget med appen Gnistspor.

Nedenfor ser du skjermbildet du kan bruke for å registrere en ny vane. Hvis du velger «daglig» eller «hverdager» eller bestemte ukedager, vil appen anta at dette er noe du ønsker å gjøre på alle de aktuelle dagene. Hvis du har et mål om for eksempel å trene 8 dager i måneden, men ikke vet hvilke dager, så velger du «Valgfri» og setter månedsmålet til 8.

Skjermbilde fra vanelogg-appen «Gnistspor», som viser valgene du har når du registrerer en ny vane.

Hvis du har lyst til å teste vaneloggen «Gnistspor», så finner du lenken her: vaner.gnistfangeren.no. Den er gratis.

Har du forslag til forbedringer, eller støter på problemer med «Gnistspor», så ta kontakt. Hvis du vil vise at du setter pris på Gnistfangeren, kan du gjøre det med å kjøpe en kaffe til meg.

10.09.2026
Slekt skal følge slekters gang

Takk til kongen – både den gamle og den nye

I går sto jeg tre og en halv time i kø for å få lov til å defilere forbi kong Haralds kiste. Jeg kan ikke helt forklare hva som fikk meg til å gjøre det, men jeg var ikke alene. Det var så lange køer og så mange som ikke kom inn, at slottet besluttet å utvide åpningstiden de neste dagene, så alle som ønsker det skal få anledning til å ta avskjed med kong Harald.

Det var et høytidelig øyeblikk å stå der foran kisten med kongekronen og de alvorlige vaktene.

Det er et pussig sammentreff at i vår familie har de dødsfallene til kongene Haakon, Olav og Harald sammenfalt ganske tett med at en ny generasjon har kommet til verden. Et annet sammentreff er at både ved kong Haakons og kong Olavs begravelser var en fra familien vår til stede.

Min far var marineoffiser og var i en periode adjutant hos kong Haakon 7. Da kong Haakon døde i september 1957 var jeg litt over ett år gammel. Min far var med og bar kongens kiste. Jeg har fortsatt en snusdåse som faren min fikk i gave av kong Haakon.

Da kong Olav V døde i januar 1991 var jeg gravid med min datter. Jeg var med i Oslo Domkor som sang under kong Olavs begravelse.

Nå, når kong Harald nettopp er død, er min datter høygravid og venter vårt første barnebarn i disse dager.

Slekt skal følge slekters gang heter det i sangen «Deilig er jorden». Og det stemmer, både for kongehuset og for oss andre.

Men det er noen store forskjeller på den som blir født i en vanlig familie og den som blir født inn i kongefamilien. Vi kan velge helt fritt hva vi vil bli som voksne, og de fleste av oss lever lykkelig skjermet fra pressens oppmerksomhet. Den som er tronarving vet fra barnsben av hvilket ansvar han eller hun forventes å påta seg, og alle medlemmene i kongefamilien, også de inngiftede, blir tett fulgt av pressen, både i gode og onde dager. Det må være en stor belastning.

Jeg har venner som sier at de er mot monarkiet, med argumenter som at det er gammeldags og urimelig at man skal bli født til å bli konge eller dronning. Og hva om vi får en tronarving som er helt uegnet? Det er mye bedre at folket kan velge en president. Hvis man er misfornøyd med presidenten, kan man velge en annen person neste gang. Jeg hører og forstår hva de sier, men har likevel ikke lyst til å bytte bort vår kongefamilie med en politisk valgt president. For meg representerer kongehuset kontinuitet og noe vi kan samles om, uavhengig av politisk ståsted.

Jeg synes både kong Olav og kong Harald har vært gode konger for Norge. Kong Olav måtte regjerte alene, som enkemann, mens Kong Harald var heldig og fikk ha dronning Sonja ved sin side. Nå er det kong Haakon VIII og dronning Mette-Marit sin tur. Jeg håper at dronningens helsetilstand vil tillate henne å delta i utadrettet virksomhet. Jeg har stor respekt for det arbeidet medlemmene av kongehuset gjør for Norge og har full tillit til at vår nye konge vil gjøre en like god jobb som sin far og bestefar, til han en gang om forhåpentligvis mange år blir avløst av kronprinsesse Ingrid Alexandra.

På vegne av meg selv vil jeg si takk til kong Harald for at han ga alt for Norge gjennom et langt liv, og takk til vår nye konge Haakon, som har tatt på seg ansvaret og byrden det er å gå inn kongerollen.

05.09.2026