Kategori: Bærekraft i hverdagen

🌱 Glimt fra et bærekraftig hverdagsliv. Her deler jeg erfaringer og tips om forbruk, gjenbruk og valg som gjør en forskjell. Gleden ved å ta vare på det vi allerede har. Jeg deler reparasjonstips og heier på produsenter som legger til rette for at ting kan få nytt liv.

  • Fin gammel årgang

    Fin gammel årgang

    Kvalitet går aldri av moten

    På begynnelsen av 1980-tallet kjøpte jeg et servise av merket Lava, laget av Porsgrunds Porselænsfabrik, designet av Eystein Sandnes. Serviset ble først produsert i 1971. Det var utrolig solid, og etter at jeg hadde brukt det en 20 års tid, var det fortsatt lite svinn. På det tidspunktet var jeg ganske lei av det brune serviset, som oste av 70-tallets estetikk og etterhvert virket håpløst utdatert og gammeldags, men det var nesten umulig å slite det ut, så vi fikk leve med det en stund til.

    Nye mer enn 20 år gikk, og serviset var fortsatt i daglig bruk. Noe brekkasje var det likevel blitt i løpet av årene, og antall middagstallerkener hadde etterhvert skrumpet inn til fem. Fortsatt holdt det til daglig bruk i en husholdning med to personer, men ikke hvis våre to barn og deres kjærester skulle komme på middagsbesøk. Så nå var tiden endelig inne til å kjøpe nytt servise.

    Til min forbauselse kom jeg fram til at jeg egentlig trivdes veldig godt med det gamle serviset med de brune og grønnlige sjatteringene, at jeg faktisk var blitt like glad i det igjen som da jeg kjøpte det. Jeg endte opp med å søke etter Lava-servise på Finn. Det var mest kaffekopper å få tak i, sånne små, som nesten ingen bruker lenger. Men til slutt fant jeg også en selger som hadde middagstallerkener. Og Vipps, så var tallerkenene på vei til nærmeste Joker-butikk, der jeg kunne hente pakken få dager etter. Selgeren averterte dem som «vintage». Det høres fint ut. Mye finere en «gamle». De, i likhet med møblene jeg har arvet fra foreldre og besteforeldre, kommer antakelig til å overleve meg. Jeg liker ting som varer.

    Gammel, men fortsatt god

    Det er mye som blir bedre med årene – blant annet en del viner og en del strykeinstrumenter. Vi mennesker erverver oss kunnskaper og erfaringer etterhvert som vi blir eldre, så på mange måter blir vi også bedre med årene, inntil eventuelt helseutfordringer og alder innhenter oss. Nå i våre dager er det mange eldre som har god helse og klarer seg hjemme til opp i nittiårene. Samtidig er det mange som frivillig eller ufrivillig går av med pensjon i første halvdel av sekstiårene. Her ligger det mye uutnyttede ressurser, som samfunnet kunne ha glede av.

    Jeg hadde nettopp fødselsdag, og registrerer at jeg er blitt ett år eldre. Selv om jeg ikke helt har skjønt det selv ennå, vil nok de fleste plassere meg i kategorien eldre. I mange kulturer har man stor respekt for de eldre, men i Norge kan det virke som man oftest snakker om de eldre som et problem og en utfordring for samfunnet, i stedet for en ressurs, Jeg heier på initiativet «Gammel Nok», som ble startet av Truls Nordby Johansen i 2012, for å skape fleksible jobbmuligheter for pensjonister.  Jeg vil understreke at jeg ikke har noe ønske om å innføre obligatorisk samfunnstjeneste for pensjonister, det blir å gå for langt. Men jeg tror at hvis mulighetene er der og forholdene legges til rette, er det mange pensjonister som godt kan tenke seg å ta et tak og gjøre en jobb som er nyttig for noen.

    På den annen side – etter et langt liv i arbeid må det også være lov å bruke pensjonisttilværelsen til å oppfylle egne ønsker og bruke tid på det du har lyst til, enten det er å være sammen med familien, dyrke hobbyer, lære nye ting eller reise. For egen del hadde jeg en jobb jeg trivdes i og brant for da jeg var banksjef i Cultura Bank, og jeg hadde ikke tenkt mye på hvordan livet etter jobben skulle bli. Til min store forbauselse har jeg ikke lengtet tilbake en eneste dag. Jeg oppfyller min gamle drøm om å skrive en roman (selv om den kanskje aldri vil bli utgitt) og bryner hjernen på prosjektbasert arbeid med å trene KI-modeller – en jobb som kan gjøres hjemmefra. Jeg har tid til å trene, være sammen med familien, lage god mat, lese, lære språk og gjøre håndarbeid. Jeg er gammel årgang – men fortsatt i bruk. Det kjennes veldig bra.

    Har du en drøm om noe du vil bruke mer tid på – nå eller senere i livet? Del den gjerne i kommentarfeltet.

  • Reservedeler = bærekraft i praksis

    Reservedeler = bærekraft i praksis

    Honnør til alle produsenter som selger reservedeler og reparasjonsutstyr, så produktene deres kan leve lenger. Denne gangen går rosen til Bose!

    Jeg har et Bose lyddempende headset, som ble kjøpt omtrent på den tiden da de akkurat hadde gått over fra headset som du måtte sette batterier i, til oppladbare modeller. Det vil si at det er en god del år siden. Men etterhvert ble øreputene slitt, sprukne og sammensunkne, og det havnet i nederste skrivebordskuff. Det fungerte fortsatt, men så ut som en skraphaug.

    I forrige uke fikk jeg til min store sorg vite at Skriveloftet på Litteraturhuset skal nedlegges . Det som var blitt mitt nye arbeidssted, der jeg håpefullt skriver på mine forskjellige prosjekter. Skriveloftet er noe så fantastisk som et rom der rundt 30 skrivende mennesker kan sitte og arbeide i et åpent landskap i total stillhet. Ingen forstyrrelser overhodet. Selv vibrasjon på mobiltelefonene skal være slått av. Slike arbeidsforhold er det så godt som umulig å skaffe seg i et annet kontorfellesskap.

    Jeg liker å være forberedt, og ser for meg et mulig framtidig scenario der jeg kan komme til å dele kontor med mennesker som ikke er fullt så stille og hensynsfulle. Så med tanke på framtiden ble det interessant å finne ut om det gamle headsettet fortsatt kunne brukes. Jeg gravde det fram fra skuffen, og det så virkelig begredelig ut. Men kanskje det var mulig å fikse det?

    Chat GPT sa ´det er enkelt´ – og det var det … nesten

    Etter en rask konferanse med Chat GPT fikk jeg hjelp til å finne et nettsted som solgte originale deler, og få dager etter lå de nye øreputene i postkassen. Til og med sølvfarget, som de gamle.

    Et raskt søk på YouTube ga meg selvtillit nok til å bytte dem selv. Det så veldig enkelt ut på filmen, men det var ikke fullt så knirkefritt i virkeligheten. Jeg tilstår at jeg plundret en god stund før jeg fikk det til.

    Det er ikke helt like fint som nytt, bøylen på toppen av hodet er litt slitt. Likevel er gleden over å ha fikset dette og forlenget levetiden med flere år faktisk større enn gleden ville vært over et flunkende nytt headset.

    Det skulle egentlig vært ett «før»- og ett «etter»-bilde, men jeg var så ivrig etter å se om jeg fikk det til, at jeg røsket av de gamle øreputene uten å ta bilde først.

    Hva har du reparert i det siste – eller hva har du lyst til å prøve å reparere? Fortell gjerne i kommentarfeltet!

  • Same shit – new wrapping?

    Same shit – new wrapping?

    Produsentene bruker mange triks for å få mer penger for mindre innhold. Sist ute nå er OMO. Nå skal vi betale mer for mindre. Da jeg ba mannen min om å stikke innom Kiwi på vei hjem fra jobb og kjøpe med seg tøyvaskemiddel for kulørt tøy, dukket det opp en litt klumpete, firkantet boks, ikke den kartongen med flytende vaskemiddel som jeg hadde forventet. Men det sto OMO på pakken. Aha, da har han kjøpt pulver istedenfor flytende vaskemiddel, tenkte jeg. Men nei, da. Alltid litt utfordrende med hvordan man skal åpne smart emballasje, og jeg er ikke den smarteste til å finne ut av den slags. Med litt hjelp skjønte jeg at jeg måtte bruke den ene hånden til å klemme et sted på pakken på begge sider, samtidig som jeg dro ut en klaff med den andre hånden. Rene IQ-testen. En form for barnesikring, som sikkert er utfordrende for mennesker som ikke har full gripestyrke i hendene. Og hvorfor var det nødvendig med slik sikring? Jo, for inne i pakken lå det noen festlige små «flygende tallerkner» med forskjellige farger. De var geleaktige å ta på, skapt til å leke med. I følge teksten på pakningen var det vaskemiddel som skulle kunne takle 5 forskjellige slags flekker. Fantastisk, eller hva? Ferdig dosert. Bare legg den i vaskemaskinen sammen med tøyet.

    Innerst i hyllen fant jeg den «gamle» kartongen med flytende OMO, med en pris på 1,90 pr. vask

    Kan ikke si jeg merket noe stor forskjell på tøyet etter å ha vasket med de nye «blobbene». For moro skyld gikk jeg innom Kiwi for å se hva fornøyelsen kostet. Der fant jeg både en kartong med det gamle flytende OMO vaskemiddelet og pakker med de nye «blobbene». Jeg merket meg at de også har laget en tilsvarende versjon for hvitt tøy.

    Mens de nye vaskekapslene har en pris på 4,46 kr pr. vask har det flytende vaskemiddelet fra OMO en pris på 1,90 kr pr. vask. Begge variantene er merket med Expert Color.

    Kjære OMO, jeg trenger ikke 5-fargede vaskekapsler, de gamle kartongene var helt OK, da kunne jeg selv bestemme om jeg ville bruke mye eller lite vaskemiddel, ettersom hvor skittent tøyet var. Det er sikkert dyrere å produsere de kule «blobbene», men hvorfor i all verden har dere gjort det? Og jammen er esken ganske stor og ruvende i forhold til innholdet. Skulle gjerne høre hvilken forklaring som rettferdiggjør en prisøkning på 135%. Det må da være billigere å produsere flytende vaskemiddel på kartong? Så hvorfor ikke fortsette med det?

    Andre eksempler på «same shit, new wrapping», bare omvendt, er sjokoladeprodusenter som reduserer størrelsen på sjokoladen uten å sette ned prisen tilsvarende. Og pakningen er ved første øyekast undret. Jeg tenker for eksempel på hvit Dronningsjokolade. Språkrådet kåret «krympflasjon» til årets nyord i 2022. Derfor – se alltid på kilopris for en vare, eller for eksempelet med vaskemiddelet – på pris pr. vask.

  • Ting som virker

    Ting som virker

    Friskt og grønt og frodig – modne blåbær, fisk i sjøen, solbær på de gamle bærbuskene som har overlevd et par generasjoner. Men det er også et yrende insektliv. Vepsebol i stueveggen, myriader av knott, så mye flått at man bør sjekke seg daglig, hissige fluer og en og annen mygg. I tillegg til alt som kravler og kryper. Av disse synes jeg flåtten er eklest og fluene er de mest plagsomme. Men heldigvis finnes det råd.

    Bilde av en flåttfjerner laget av metall, plassert på et treaktig underlag.
    Flåttfjerneren som virker!

    Den som fant opp flåttfjerneren, burde hatt en eller annen pris. De små rakkerne klorer seg fast i huden og lar seg ikke børste bort og er vanskelig å få tak i med fingrene. Bruker du en pinsett, blir kanskje deler av flåtten sittende igjen. Men med den lille metalldingsen gjør man kort prosess. Klem spissen ned mot huden, med flåtten plassert inne i åpningen og dra flåttfjerneren mot deg, mens du presser den ned. Vips sitter flåtten fast i den lille sprekken i metallet når du løfter flåttfjerneren opp igjen. Intet mindre enn genialt. De har den på Clas Ohlson.

    Jeg blir glad og overrasket når jeg av og til kommer over en ting som fungerer helt perfekt og gjør akkurat det den skal. Flåttfjerneren er definitivt på topp 10 listen. Jeg har flere eksempler, men det får være til en annen gang.

    For noen dager siden hørte jeg det smalt inne fra stuen. Noe ble slått mot noe annet. Siden det bare var mannen min som var til stede, var jeg ikke så bekymret, men nysgjerrig ble jeg jo. Det viste seg å være fluejakt med sammenslått avis. Resultat: 3:0 til fluene. Jeg vet ikke så mye om hvordan fluer pleier å oppføre seg, men mistenker at det varme været har gjort dem ekstra aktive og pågående. Og de er ekstremt raske til å flytte seg hvis man forsøker å slå etter dem.

    Virker ikke, fluen har allerede fløyet.

    I går demonstrerte mannen min at han hadde kommet fram til en løsning som fungerte. Denne gangen ble det 1:0 til ham og en flue mindre. Det var egentlig latterlig enkelt når man bare visste hva man skulle gjøre. Når fluen har satt seg til rette på et hardt underlag, beveger du hånden sakte, sakte nærmere og nærmere helt til du er like over fluen. Fluen reagerer ikke på de langsomme bevegelsene. Så smekker du til. Exit flue.

    In memoriam. Foto: Pexels

  • Gammelt, men fortsatt godt

    Gammelt, men fortsatt godt

    Listen over ting som er blitt erstattet av mobiltelefonen er lang. Kamera, vekkerklokke, armbåndsur, telefonkatalogen og så videre. Å dra på hytta er på mange måter som å reise 50 år tilbake i tiden. Og mye av det gamle fungerer like godt idag.

    Hvis jeg lurer på hva slags vær det blir, kan jeg sjekke Yr på mobilen – eller jeg kan ta en titt på barometeret, som henger på stueveggen. Den svarte pilen viser dagens værspådom, mens gullpilen, som jeg kan stille manuelt, står der hvor den svarte pilen sto sist jeg sjekket. Jeg ser at været har blitt litt mer ustabilt siden i går, vi nærmer oss «ustadigt», og faren for regn øker. Så skrur jeg gullpilen til den igjen overlapper den svarte pilen.

    Det gamle barometeret spår været.

    Her på hytta faller vi litt tilbake i stereotype kjønnsroller. Siden jeg ikke er så hendig med verken motorsag eller hammer, blir jeg stående mer på kjøkkenet her enn ellers. Når det er middagstid, kunne jeg ha sendt en SMS for å kalle inn til måltidet, men istedet åpner jeg vinduet og bruker den gamle matklokken. Når den ringer, vet de som hører den at det er mat å få.

    «Nå er det mat!» varsler matklokken

    Hvis jeg har noe i stekeovnen, setter jeg alltid på en alarm for å huske å ta ut maten i tide. Vanligvis setter jeg bare en alarm på mobilen, men her på hytta bruker jeg mammas gamle kjøkkenklokke. Litt rusten i kanten, men den fungerer helt utmerket og ringer høyt og gjennomtrengende.

    Kjøkkenklokken passer tiden på baksten

    Ønsker jeg meg tilbake til tiden før mobiltelefon og internett? Nei, jeg setter pris på de mulighetene teknologien gir oss og lengter ikke tilbake til da avtaler ble gjort over fasttelefon og du ikke hadde noen måte å få gitt beskjed på hvis du ble forsinket til en avtale. Men kanskje man da anstrengte seg litt mer for å komme presis?

  • Gnistfangeren har gjenoppstått!

    Gnistfangeren har gjenoppstått!

    For mer enn 10 år siden laget jeg en blogg som het Gnistfangeren. Den hadde nøyaktig 1 abonnent og det ble rundt 20 bloggposter før livet og hverdagen tok over og det hele løp ut i sanden. Men gnisten lå og ulmet, og nå gjenoppstår Gnistfangeren i ny drakt. Formålet er stadig det samme – ta vare på gnistene som gir inspirasjon og hverdagsglede og spre dem videre til andre.

    I en urolig og ustabil verden blir jeg stadig mer takknemlig for hverdagene og hverdagsgleder. Som å dele et godt måltid med familie eller venner, finne løsninger på små og store hverdagsproblemer, lære nye ting, våge å bevege seg forsiktig ut av sin komfortsone og mestre nye utfordringer.

    Teknologi, kunstig intelligens, høy grad av digitalisering, stadig større del av våre omgivelser og vår interaksjon med mennesker, bedrifter og myndigheter går via en skjerm. På den ene siden mister vi mange møtepunkter for menneskelig kontakt, på den andre siden åpner det muligheter for kontakt med mennesker og miljøer vi ellers aldri ville ha blitt kjent med. Jeg synes det er spennende å utforske mulighetene, leter etter den perfekte produktivitets-appen, bruker muligheten for AI-støtte hvis jeg står fast med et teknisk problem, samtidig som jeg liker å lage en håndskrevet liste over dagens oppgaver på papir, og ha gleden av å stryke dem ut når de er utført.

    Gnistfangeren leter etter balanse. Mellom gammelt og nytt, mellom tradisjoner som er verdt å ta vare på og nye ideer og muligheter som forandrer måten vi lever på. Jeg skriver dette mens jeg sitter i en hytte som ble bygget like etter krigen, som har vann fra egen brønn og primitive toalettforhold – og jeg er glad for at jeg etter sommerferien har en leilighet med moderne komfort å vende tilbake til. Her ute blir jeg minnet om at vann er en knapp ressurs, brønnen vår får påfyll av regnvann fra taket, og etter en tørr og fin sommer er det like før brønnen går tom.

    Regnvann fra taket samles i brønnen

    Vanligvis er det ikke noe problem med vannforsyningen på Vestlandet, men juli 2025 har vært stort sett varm og tørr – nå, mot slutten av juli, nærmer brønnen seg tom. Varmen har vært i overkant, med dagstemperaturer oppunder 30 grader, og aldri før har vi på disse kanter opplevd å bade i sjøvann som holder 23 grader.

    Men tilbake til start – det jeg begynte med å fortelle var at Gnistfangeren er tilbake. Hører gjerne fra deg hvis du har kommentarer eller forslag.

    Hilsen Jannike