Stikkord: AI

  • Trenger jeg en iPad?

    Trenger jeg en iPad?

    Det er komisk at etterhvert som vi bytter ut papirløsninger med digitale varianter, dukker det opp nye digitale løsninger, som imiterer opplevelsen av å bruke papir og blyant. Se bare på suksessen Remarkable har hatt med sine digitale notatblokker.

    Det er mange spørsmål man kan diskutere med en KI kamerat. I dag har jeg forsøkt å finne ut om jeg bør kjøpe en iPad, når jeg allerede har en MacBook Air og en iPhone. Og nå har jeg samlet mange gode argumenter for hvorfor jeg trenger en.

    Digitale aviser sparer papir, men jeg savner å kunne gjette kryssordoppgaven med blyant og viskelær.

    Vi har nettopp byttet ut papiravisen med et digitalt abonnement. Og det fungerer stort sett greit på skjerm, men jeg savner kryssordoppgavene og de små hjernetrimoppgavene, som jeg nå bare får sett bilde av, og som ikker er laget for å løses digitalt. Etter at jeg sluttet i min faste jobb og administrerer arbeidstiden selv, kan jeg tillate meg å somle litt ekstra med morgenkaffen, med «Kaffepause-kryssordet» i Aftenposten. iPad og Apple Pencil kan kanskje være løsningen? Ikke still meg det utidige spørsmålet om hvor mange måneder jeg må lese digitalavis istedenfor papiravis før det veier opp for kostnaden med en iPad. Tenk på alt papiret vi også sparer, det må tas med i det store regnskapet.

    OK – jeg innrømmer at et billig alternativ ville være å printe ut siden med oppgavene og løse dem på papir, men den dumme blekkskriveren vi har hjemme brukes så sjelden at den aldri virker når jeg har bruk for den, da må det kjøres renseprogram. Og hvordan var nå det, igjen?

    En annen etterlengtet anvendelse er å kunne gjøre notater for hånd i pdf-dokumenter. For eksempel er jeg interessert i å lære språk, og da er det fint å kunne gjøre glosenotater i margen. For tiden leser jeg en pdf-versjon av Смерть Ахиллеса (Akilles´ død) av Boris Akunin, riktignok i en adaptert versjon, tilpasset et moderat til middels ordforråd, og jeg har nettopp lært meg den nye ordet заговор «zagovor», som betyr sammensvergelse/ konspirasjon/ komplott.

    Boken «Akilles´død» av Boris Akunin i adaptert utgave er tilpasset et ordforråd på 2300 ord.

    Boken er en del av en serie om Erast Fandorin, som er en detektiv i det russiske keiserdømmet, og i denne boken er det en kjent general og krigshelt som dør under mystiske omstendigheter. Boris Akunins bøker er blitt forbudt i Russland etter at han ble stemplet som utenlandsk agent, og russiske myndigheter har utstedt arrestordre på ham og dømt ham til 14 års fengsel. Serien om Fandorin er forøvrig utgitt på norsk. Så vidt jeg har klart å finne ut bor forfatteren nå i London.

    Et annet argument for iPad er å kunne se på film mens jeg går på tredemølle. Har forsøkt med mobilen, men det blir for smått for en som er litt nærsynt. Om vinteren når det er glatt på fortauene, er det lett å argumentere for at tredemølle er et nyttig redskap for å holde seg i form, og da kan en episode av en Netflix-serie i kategorien «guilty pleasures» være fin motivasjon og belønning for 5 kilometer på møllen.

    Og apropos «guilty pleasures» må jeg tilstå at jeg er veldig svak for vakre og stemningsfulle dataspill. Nå snakker vi ikke om skyting og vold eller stressende, avhengighetsskapende spill som etterlater deg skjelvende og utmattet. Nei, jeg snakker om langsomme, spill med interessante ting du må utforske, mysterier som skal løses, som Room og Rusty Lake-spillene, som jeg har spilt på min lille iPhone-skjerm. Tenk så fine de og andre lignende spill vil bli i større versjon på en iPad. Som jeg kan ta med meg og sette meg med i sofakroken (OK, ikke så godt argument, jeg sitter sjelden i sofakroken).

    Ved å ta tilbake muligheten for å skrive og tegne for hånd, kombinert med det digitale, så får vi kanskje med oss noe av det beste fra begge verdener?

    Jeg har forsøkt å bygge opp en argumentasjon som leder fram til en uunngåelig konklusjon – Jannike, det er klart at du trenger en iPad. Skjønner virkelig ikke hvordan du har klart deg så lenge uten! Jeg vet ikke om argumentene har nok tyngde.

    Nå skal jeg bruke et triks, som er ganske effektivt når det er noe man ønsker seg. Ikke løp og kjøp, men vent ihvertfall noen uker, gjerne en måned hvis det er noe stort og dyrt, og kjenn etter om ønsket er like sterkt.

    P.S. Jeg prøvde å ta bilde av kryssordoppgaven i Aftenposten og se om jeg kunne løse den med å skrive med fingeren på skjermen på mobilen. Ha, ha. Helt umulig. Klarte ikke engang å treffe i riktig rute. Prøvde så, etter tips fra ChatGPT, å kjøpe en billig kapasitiv stylus (tenk en penn med gummitupp istedenfor skrivespiss), det gikk bare litt bedre enn å skrive med fingeren, men fortsatt kjentes det mest som å skrive med en pølse, og jeg måtte forstørre opp rutenettet og arbeide med en liten del av kryssordet om gangen på den lille mobilskjermen, for at det i det hele tatt skulle være mulig. Jeg klarte det til slutt. Det tok kanskje fire ganger så lang tid som det ellers ville gjort, og skriften ser ut som det er en førsteklassing som har skrevet det. Mer underholdning for pengene, men jeg tror nok fortsatt at jeg ønsker meg en iPad.

    D.S.

  • Miljøquiz brettspill med AI-motspiller

    Miljøquiz brettspill med AI-motspiller

    Hva en amatør kan få til med vibe coding

    Er jeg en dilletant? Med minimale forkunnskaper har jeg laget et miljøquiz-brettspill med AI-motspiller. Hvis du ble så interessert at du leser videre, finner du lenke til spillet nederst.

    Vibe coding går kort sagt ut på at du kommuniserer med at AI program ved hjelp av naturlig språk og formidler hva du ønsker å få utrettet.

    Så unna vei, programmerere, her kommer jeg og min nye bestevenn Claude Code og min gamle kompis Chat GPT. Sammen har vi i løpet av en helg laget et digitalt brettspill inspirert av det klassiske «Snakes and ladders» eller «Stigespill», men med innlagte miljøspørsmål, som kan gi ekstra terningkast.

    Min programmeringskompetanse er relativt beskjeden. Riktignok har jeg 12 vekttall informatikk fra Blindern (deriblant grunnkurs i programmering) for mange år siden, men det kommer man ikke så langt med. Han jeg er gift med er derimot en erfaren programmerer, som jobber med å utnytte kunstig intelligens til søk i informasjonssystemer, og jeg har sett hvordan AI har effektivisert hans arbeid. Det ga meg ideen til å se om jeg selv kunne klare å utnytte de samme verktøyene til å lage noe som virket. Og slik startet mitt bekjentskap med Claude Code. Chat GPT var jeg kjent med fra tidligere.

    To gode hjelpere

    I likhet med Chat GPT er Claude høflig og oppmuntrende, og han syntes min ide om et miljøquiz brettspill var en flott ide for bloggen min. Jeg forklarte funksjonaliteten med slanger og stiger og beskrev så godt jeg kunne hva jeg var ute etter. Og VOW! Claude kastet seg over oppgaven og kodet i vei et første utkast etter mine spesifikasjoner. Det så slett ikke så ille ut, som du kan se nedenfor, og det virket!!! Men jeg hadde ikke vært nøye nok med spesifikasjonene, tallene skulle begynne nederst til venstre og så gå i sikksakk oppover fra linje til linje. Og selv om funksjonaliteten med stiger og slanger var der, så kunne man ikke se hvor stigen førte hen, eller langt ned du ville falle hvis du traff på en slange. Men det var en bra start. Slik så det første forsøket ut:

    Første forsøk på å lage et miljøquiz brettspill, foreløpig med bare 1 spiller

    Vi utvidet spillet til 100 ruter og fikset nummereringen. Jeg spilte spillet – og alt fungerte, selv om jeg fortsatt savnet visuelle stiger og slanger. Men det var dessverre ganske kjedelig, og poengene for å svare riktig på miljøspørsmål ga lite mening, siden det varierte veldig hvor mange spørsmål du ble eksponert for i løpet av spillet. Man kunne risikere å spille gjennom hele spillet uten å få et eneste spørsmål. Jeg droppet derfor poengene og introduserte i stedet en AI-motspiller, eller rettere sagt tre varianter – en smarting, som kan mye om miljø, en som er ganske miljøinteressert, og en som ikke har giddet å sette seg inn i noe, som da selvfølgelig har høy sannsynlighet for å svare feil på spørsmålene. Og så lot vi det være tettere mellom miljøspørsmålene. Nå begynte funksjonaliteten å ligne på noe. Men designet var fremdeles ikke noe å skryte av.

    Claude og Chat og jeg er et superteam

    Claud er en racer til å kode, men litt begrenset når det gjelder design. Jeg konsulterte derfor min andre AI-medhjelper, Chat GPT og fikk hjelp til å designe et brett med slanger og stiger, jeg tenkte det bare skulle være et bilde som kunne legges oppå brettet som Claude hadde laget. Når vi fikk satt inn stiger og slanger, oppdaget jeg at de koordinatene jeg hadde lagt inn for slanger og stiger var slik at noen stiger og slanger krysset hverandre – det ga et rotete inntrykk, og jeg måtte korrigere plasseringene for å få det til å se noenlunde harmonisk ut. Jeg var rimelig fornøyd med resultatet, men så stakk min bedrevitende mann hodet inn og kastet et blikk på verket. Han var foreløpig ikke så imponert og sa at hvis jeg skulle lage et dataspill, så burde jeg bruke vektorgrafikk for å få responsivt design. Ja – det bør fungere på nettbrett og mobil, så du kan spille det hvis du sitter på bussen og kjeder deg. Det ble en ny runde med Chat GPT, og vi kom fram til brettet med slanger og stiger og sjakkruter, som du ser nedenfor, som jeg så ga til Claude, som la det inn i spillet. Og så ble det nye runder med prøving og finpuss.

    Det er alltid noe mer man kan ønske seg og ting som kan forbedres. Jeg oppdaget at det var vanskelig å få med seg hva som skjedde på skjermen samtidig som jeg skulle følge med på terningkastene. Det ble løst med at motspillers miljøspørsmål ble vist i samme format som ditt eget, i stedenfor bare å blafre forbi i meldingsfeltet. Og så la vi på noen lydeffekter på slanger og stiger og også på flytting av brikkene, samtidig som vi animerte flyttingen av brikker fra rute til rute for å få det til å kjennes mer som et fysisk brettspill

    Ta alltid backup!

    Men det var ikke fritt for drama underveis. Da jeg endelig hadde fått spillet til å virke som jeg ville, var tiden kommet til å finne ut hvordan jeg kunne få publisert det på Gnistfangeren.no. Gnistfangeren er laget i WordPress, og med det abonnementet jeg har kjøpt er det noe begrenset funksjonalitet. Blant annet kan jeg ikke kjøre Javascript eller bruke iFrame. Vi prøvde forskjellige alternativer, og Claude ba meg om å kopiere koden og lime inn i en custom html-blokk i WordPress. Jeg hadde nettopp for sikkerhets skyld bedt Claude om å lagre koden på prosjektet mitt på GitHub. Dette var gresk for meg før jeg begynte å lage dette spillet, men jeg måtte opprette konto på GitHub for å lagre koden trygt, med versjonskontroll. Da jeg skulle kopiere koden, hadde jeg noen problemer med å åpne filen. Åpne den som ren tekst, sa Claude – og det gjorde jeg. Og vipps – så var html-filen forsvunnet, og all kodingen med den. Det hadde min Macbook Air gjort helt på egen hånd. I stedet satt jeg igjen med en liten tekstfil med noen få linjer. Da var jeg virkelig glad for at jeg kunne hente tilbake koden fra backup! Men vi endte likevel opp med ikke å få det til å virke ved å lime koden inn i WordPress, så da måtte jeg finne ut hvordan jeg skulle lage en GitHub page. For å få det til, måtte jeg gjøre repositoryet offentlig (det var også gresk for meg før dette). Så foreløpig vil du se en GitHub adresse i adressefeltet når du spiller spillet. Hvis jeg oppgraderer til WordPress Business, en merkostnad på ca. 200 kr i måneden, kan jeg bruke iFrame, og da vil spillet kjøre på Gnistfangersiden. Er det verdt det? Det kommer an på hvor mange jeg kan glede med et sånt spill, og om jeg har tenkt å lage flere.

    Jeg har satt meg som mål at hvis minst 50 personer spiller spillet, og hvis minst 10 stykker kjøper en kaffe til meg, så skal jeg spandere på meg en oppgradering av WordPress til Business-versjonen og lage det neste miljøinspirerte spillet som jeg allerede har en ide til. Så nå er jeg spent på responsen!

    Slik ble resultatet

    Her er det endelige resultatet – fortsatt bare et bilde. Hvis du vil spille spillet, må du gå til det grønne feltet nederst på siden.

    Teknisk løsning

    For den som er teknisk interessert, kan jeg med hjelp av min gode venn Claude fortelle følgende:

    Miljøquiz-brettspillet er bygget som en moderne webapplikasjon med følgende teknologier:

    • Frontend: Ren HTML5, CSS3 og vanilla JavaScript – ingen eksterne biblioteker eller rammeverk. Dette sikrer rask lasting og bred kompatibilitet.
    •  Spillbrett: SVG-grafikk generert programmatisk med JavaScript. Brettet tegnes dynamisk med rutenett, tallnummerering, stiger, slanger og spillebrikker.
    •  Spillogikk: Objektsorientert JavaScript med en hovedklasse (MiljoQuizGame) som håndterer spilltilstand, terningkast, spillerbevegelser og AI-logikk.
    •  Lydeffekter: Web Audio API brukes for å generere lydsignaler for terningkast, stiger, slanger og spørsmål.
    • Animasjoner: CSS-animasjoner og JavaScript-timere skaper smidig bevegelse av spillebrikker steg-for-steg rundt brettet.
    •  Hosting: GitHub Pages for gratis, pålitelig hosting med global CDN.
    •  WordPress-integrasjon: Lenket inn via Custom HTML-blokk med responsiv styling.

     Alt er kodet fra bunnen av uten eksterne avhengigheter, noe som gjør spillet raskt og vedlikeholdsvennlig

    Vil du gi meg en tilbakemelding?

    Hvis du nå har lyst til å teste spillet, så har du muligheten nedenfor. Og jeg vil veldig gjerne ha en tilbakemelding fra deg, hvis du du har kommentarer eller forbedringsforslag. Da går du bare tilbake til dette vinduet etter at du har spilt ferdig og legger inn en kommentar. På forhånd takk!

    🌱 Miljøquiz Brettspill 🎲

    Test din miljøkunnskap i dette interaktive brettspillet!

    🎮 Spill Miljøquiz Brettspill! 🌱

    (Åpnes i samme vindu – bruk tilbakeknappen for å returnere)

     

  • Boken – gått i glemmeboken?

    Boken – gått i glemmeboken?

    Når kjøpte du sist en bok? Du vet, en av disse rektangulære sakene med sider av papir som du kan bla i? Denne måneden, dette året eller i fjor, eller lengre siden? Eller hvor lenge er det siden du lånte en fysisk bok på biblioteket?

    Bokhyllen – et møbel på vei til å bli overflødig?

    Jeg er alvorlig bekymret for at lesekunsten etterhvert skal bli sett på som mindre viktig. Du kan jo alltid snakke med ChatGPT eller en annen AI-venn på telefonen eller datamaskinen og få informasjon om det du har bruk for. Og lurer du for eksempel på hvordan du skal fikse et eller annet, så finnes det alltids en video på YouTube, det er ikke nødvendig å lese bruksanvisningen.

    En annen utfordring for lesekunsten er at lydbøkene er på vei til å ta over for papirbøkene. Jeg er ikke noen motstander av lydbøker, tvert i mot, jeg er storkonsument. Det er topp underholdning mens jeg rører i grytene, går til jobb eller andre ting som ikke krever konsentrasjon. Likevel merker jeg at jeg har et annet forhold til lydbøker enn til de jeg har lest på papir. Kanskje husker jeg verken hva boken het eller hvem som skrev den, og kanskje bryter tankene mine inn i handlingen her og der så jeg mister bruddstykker av det som skjer.

    Det er helt naturlig at vi velger enkle løsninger når de er tilgjengelig. Hjernen er smart, den vil økonomisere med energien, og hvis vi ikke aktivt bekjemper trangen til å velge de minst arbeidskrevende løsningene, så taper boken i konkurransen.

    Hvorfor skal vi lese bøker?

    Så hvorfor skal vi velge å lese fysiske bøker, når vi kan få tak i informasjonen på andre måter?

    Det aller viktigste etter mitt syn er at det å fordype seg i en god bok styrker evnen til å konsentrere seg sammenhengende over et lengre tidsrom, noe som både barn, ungdommer og voksne synes å ha blitt dårligere til. Undersøkelser viser at lesing på skjerm gjør at det er vanskeligere å holde oppmerksomheten på det du leser, og vanskeligere å huske det du har lest.

    En internasjonal undersøkelse om 10-åringers leseforståelse,PIRLS 2021, viser at leseforståelsen for norske 10-åringer har gått ned, og en lignende trend er det også i de andre nordiske landene. Undersøkelsen viser at interessen for lesing har falt, og at færre elever leser i fritiden. Også elevenes foresatte leser noe mindre i fritiden.

    I tillegg til at lesing trener opp evnen til konsentrasjon, så er lesing også viktig for å utvikle et rikt ordforråd. Det er stor forskjell på talespråk og skriftspråk når det gjelder utvalg av ord. Det muntlige hverdagsspråket dekker behovet for å kunne kommunisere med familie og venner, men hvis du for eksempel skal lese lærebøker til et universitetsstudium kan overgangen bli utfordrende hvis du ikke er vant til å lese.

    Men dette ble litt vel pekefingeraktig – «du bør lese fordi det er bra for deg». Men det er ikke det som er mitt hovedbudskap. Du bør lese fordi bøkene gir inspirasjon til å lage dine egne indre bilder og leve deg inn i andre menneskers liv, følelser, dilemmaer, du kan oppleve eventyr, spenning, og bli kjent med andre land, folk og kulturer. Dette indre teateret er arenaen der lesegleden utfolder seg.

    Bøker fra siste besøk på biblioteket.

    Så hvordan kan vi fremme leseglede? Barn lærer av de voksne. Skjermene våre har en sterk tiltrekning på oss – små, som store. Hvis du selv sitter med nesen i mobilen, er det ikke så rart om barna dine velger iPad eller mobil fremfor bok.

    Høytlesning for små og store

    Jeg har ikke noen statistikk å vise til, men gjetter på at barn som blir lest høyt for har større sannsynlighet for å bli glad i å lese senere i livet. Hvis det stemmer, har jeg gjort en solid innsats. Jeg hadde små barn da Harry Potter bøkene var ganske nye, og jeg leste høyt for dem alle bøkene i serien, bortsett fra den siste, da var sønnen min så utålmodig etter å få vite hvordan det gikk, at han leste den på egen hånd.

    Slik verden er blitt, så er det mange som tilbringer en stor del av dagen foran en skjerm i forbindelse med arbeidet, og så fortsetter det kanskje foran andre andre skjermer når man kommer hjem. Hjemme hos oss har vi ikke TV, så da kan vi bli sittende om kvelden foran hver vår skjerm og se på to helt forskjellige ting. Tidligere satt man i hvert fall sammen foran en TV-skjerm og så på det samme programmet, og kunne diskutere det etterpå. For å balansere dette har vi innført noe nytt, som vi har praktisert de siste par månedene. Hver kveld har vi høytlesning fra en bok. Vi er to voksne mennesker som hver for oss er fullt i stand til å lese på egen hånd, men likevel gjør vi dette. En fin anledning til å lese noe annet enn vi ville valgt hver for oss. Det frister til fortsettelse og kan anbefales!

  • Er det greit å bruke AI?

    Er det greit å bruke AI?

    Jeg innrømmer det – jeg bruker Chat GPT neste daglig. Ikke til å skrive tekstene mine, men til for eksempel å hjelpe meg hvis det er noe jeg ikke får til i WordPress eller iMovie. Jeg har funnet ut at det er mye mer effektivt å spørre Chat GPT enn å begynne å søke i hjelpsystemene til programmene.

    Forleden dag da jeg skulle legge ut en post og ikke hadde noe bilde som passet, spurte jeg om ChatGPT kunne lage en tegning til meg, som kunne passe som illustrasjon. Resultatet ser dere nedenfor og i bloggposten «Nød lærer naken kvinne å spinne». Jeg synes tegningen ble fin, og ChatGPT hadde gitt meg akkurat det jeg hadde bedt om. Jeg spurte: «Kan du lage et forslag til illustrasjon (tegning) av en kvinne som står og klør seg i hodet foran et åpent kjøleskap, der det ligger noen poteter og løk, et beger med rømme og en liten kartong med kremfløte. På benken ved siden av henne står en boks med hermetiske kikerter og en boks hakkede tomater.»

    I etterkant har jeg begynt å lure – er det greit å bruke AI til å lage en illustrasjon? Bør jeg i så fall skrive at den er laget av ChatGPT, så ikke noen blir villedet til å tro at jeg har tegnet det selv? (Ingen som kjenner meg godt ville riktignok tro det.) Er det moralsk forkastelig, siden ChatGPT antakelig har trent seg på å studere massevis av tegninger som andre har laget, og jeg drar nytte av deres arbeid uten at de får noe kompensasjon? Men hvis det er galt, så er det kanskje galt å bruke kunstig intelligens i det hele tatt, som jo har trent seg på enorme mengder med andres data?

    Jeg kom frem til at det er riktig å merke tegningen med at den er AI-generert, og fikk hjelp av ChatGPT til å lage AI Gnistfanget-ikonet.

    Likevel var det noe som murret i bakhodet – jeg burde kanskje likevel gjøre et forsøk. Og det gjorde jeg. Resultatet ser du her:

    «Bare gjør så godt du kan», sa mannen min – og det gjorde jeg.

    Mannen min syntes at min tegning var finest, men han er inhabil.

    Så hvilken tegning synes du jeg burde ha brukt – den som er laget av ChatGPT eller min egen?