Stikkord: leseglede

  • Ta tiden tilbake – les en bok!

    Ta tiden tilbake – les en bok!

    Å koke en frosk

    Når forandringen går sakte nok, tenker vi ikke over hva som skjer. Først hadde vi radioen, som samlet familien rundt sportssendinger, nyheter og hørespill, så kom TV og satte bilder til lyden. Den gangen virket teknologien til en viss grad samlende, fordi alle hørte og så de samme programmene og kunne diskutere dem i lunsjpausen eller ved middagsbordet. Så fikk vi flere kanaler, PCer og internett, og nå som alle og enhver har fått internettilgang i lommen og kan se hva de vil når de vil, er bildet totalt fragmentert. Alle sitter med nesen i hver sin skjerm og ser på helt forskjellige ting. Algoritmene på sosiale medier gjør at du blir eksponert for mer av det samme, istedenfor å få utvidet horisonten.

    Hvis vi skal bruke metaforen med frosken som blir kokt, så er vi alle frosker som plasker rundt i det stadig varmere vannet i gryten, mens vi gjør så godt vi kan for gradvis å tilpasse oss de nye mulighetene og kravene.

    Jeg er ikke motstander av skjermer og digitale hjelpemidler, tvert imot tilbringer jeg mange timer hver dag foran den ene eller andre skjermen. Men samtidig har jeg trang til å ta tilbake noe av det vi har mistet på veien. Tenk tilbake til hvordan det var i skikkelig gamle dager. Hva gjorde man da i fritiden, gitt at man hadde noen? Folk gikk på besøk til hverandre, diskuterte siste nytt om kjente og ukjente, leste aviser og bøker, de spilte kort eller brettspill og gikk kanskje av og til på kino, teater eller konserter eller arrangerte huskonserter i private hjem, spaserturer, sykkelturer, badeturer, skiturer, sopp- og bærturer, med termos og matpakke i ryggsekken.

    Jeg forsøkte å tenke etter – når var siste gang noen utenom mine voksne barn kom på uanmeldt besøk? Jeg tror det må være mange år siden sist. Men det er kanskje egentlig greit når jeg tenker meg om. Ikke noe galt med å gjøre avtaler.

    Ta en pause fra skjermen

    Men det var dette med å finne positive og sosiale aktiviteter som ikke involverer skjerm. Det siste halve året har vi startet vår egen lille protestaksjon hjemme med å innføre en felles lesestund som avslutning på kvelden, med høytlesning fra en bok som ingen av oss trolig ville ha kommet til å lese på egen hånd. Vi har allerede kommet gjennom en eksperimentell roman og en bok om kinesisk historie. I stedet for mer av det samme går vi inn for variasjon og bredde. En analog og langsom avslutning på dagen, med en passelig mengde input. Dette har vært så hyggelig og vellykket at jeg vil gi ideen videre og herved starte en kampanje for å ta tiden tilbake fra skjermen.

    Vi brukte kanskje omtrent tre måneder på å komme gjennom boken om Kinas historie, som var på over 500 sider. Ganske deilig å gjøre noe som ikke haster og bare bruke den tiden som er nødvendig for å bli ferdig. Ikke noe stress.

    Ta tiden tilbake – les en bok!

    Blir du med på en uformell protestaksjon mot skjermavhengighet? Det er enkelt – sett av litt tid hver kveld til en fast lesestund på 20-30 minutter – enten alene eller les høyt for noen du bor sammen med. Mobiltelefonene plasseres i et annet rom mens lesingen pågår. Vil du være med, bruk gjerne emneknaggen #tatidentilbake og skrive en setning om hva du leser nå.

    Start i kveld!
    #tatidentilbake

    PS.
    På bildet nedenfor sitter jeg med Mac’en på fanget, men det jeg gjør er faktisk.å lese fra en bok. Min egen foreløpig upubliserte bok, som jeg har skrevet helt selv. Og som for øyeblikket befinner seg hos en redaktør som kanskje vil slakte den. Det var vårt foreløpig siste høytlesningsprosjekt. Det er en roman, som jeg tror vil falle inn under genren feelgood. Mannen min er definitivt ikke i målgruppen, de siste romanene han leste var Krig og Fred og 1984 – som er omtrent så langt fra feelgood som man kan komme. Men han er likevel en god kritiker. Mer om bokprosjektet mitt senere.

    Her leser jeg høyt fra min egen bok, som foreløpig bare befinner seg på min Mac. Vår nyeste høytlesningsprosjekt.

  • Boken – gått i glemmeboken?

    Boken – gått i glemmeboken?

    Når kjøpte du sist en bok? Du vet, en av disse rektangulære sakene med sider av papir som du kan bla i? Denne måneden, dette året eller i fjor, eller lengre siden? Eller hvor lenge er det siden du lånte en fysisk bok på biblioteket?

    Bokhyllen – et møbel på vei til å bli overflødig?

    Jeg er alvorlig bekymret for at lesekunsten etterhvert skal bli sett på som mindre viktig. Du kan jo alltid snakke med ChatGPT eller en annen AI-venn på telefonen eller datamaskinen og få informasjon om det du har bruk for. Og lurer du for eksempel på hvordan du skal fikse et eller annet, så finnes det alltids en video på YouTube, det er ikke nødvendig å lese bruksanvisningen.

    En annen utfordring for lesekunsten er at lydbøkene er på vei til å ta over for papirbøkene. Jeg er ikke noen motstander av lydbøker, tvert i mot, jeg er storkonsument. Det er topp underholdning mens jeg rører i grytene, går til jobb eller andre ting som ikke krever konsentrasjon. Likevel merker jeg at jeg har et annet forhold til lydbøker enn til de jeg har lest på papir. Kanskje husker jeg verken hva boken het eller hvem som skrev den, og kanskje bryter tankene mine inn i handlingen her og der så jeg mister bruddstykker av det som skjer.

    Det er helt naturlig at vi velger enkle løsninger når de er tilgjengelig. Hjernen er smart, den vil økonomisere med energien, og hvis vi ikke aktivt bekjemper trangen til å velge de minst arbeidskrevende løsningene, så taper boken i konkurransen.

    Hvorfor skal vi lese bøker?

    Så hvorfor skal vi velge å lese fysiske bøker, når vi kan få tak i informasjonen på andre måter?

    Det aller viktigste etter mitt syn er at det å fordype seg i en god bok styrker evnen til å konsentrere seg sammenhengende over et lengre tidsrom, noe som både barn, ungdommer og voksne synes å ha blitt dårligere til. Undersøkelser viser at lesing på skjerm gjør at det er vanskeligere å holde oppmerksomheten på det du leser, og vanskeligere å huske det du har lest.

    En internasjonal undersøkelse om 10-åringers leseforståelse,PIRLS 2021, viser at leseforståelsen for norske 10-åringer har gått ned, og en lignende trend er det også i de andre nordiske landene. Undersøkelsen viser at interessen for lesing har falt, og at færre elever leser i fritiden. Også elevenes foresatte leser noe mindre i fritiden.

    I tillegg til at lesing trener opp evnen til konsentrasjon, så er lesing også viktig for å utvikle et rikt ordforråd. Det er stor forskjell på talespråk og skriftspråk når det gjelder utvalg av ord. Det muntlige hverdagsspråket dekker behovet for å kunne kommunisere med familie og venner, men hvis du for eksempel skal lese lærebøker til et universitetsstudium kan overgangen bli utfordrende hvis du ikke er vant til å lese.

    Men dette ble litt vel pekefingeraktig – «du bør lese fordi det er bra for deg». Men det er ikke det som er mitt hovedbudskap. Du bør lese fordi bøkene gir inspirasjon til å lage dine egne indre bilder og leve deg inn i andre menneskers liv, følelser, dilemmaer, du kan oppleve eventyr, spenning, og bli kjent med andre land, folk og kulturer. Dette indre teateret er arenaen der lesegleden utfolder seg.

    Bøker fra siste besøk på biblioteket.

    Så hvordan kan vi fremme leseglede? Barn lærer av de voksne. Skjermene våre har en sterk tiltrekning på oss – små, som store. Hvis du selv sitter med nesen i mobilen, er det ikke så rart om barna dine velger iPad eller mobil fremfor bok.

    Høytlesning for små og store

    Jeg har ikke noen statistikk å vise til, men gjetter på at barn som blir lest høyt for har større sannsynlighet for å bli glad i å lese senere i livet. Hvis det stemmer, har jeg gjort en solid innsats. Jeg hadde små barn da Harry Potter bøkene var ganske nye, og jeg leste høyt for dem alle bøkene i serien, bortsett fra den siste, da var sønnen min så utålmodig etter å få vite hvordan det gikk, at han leste den på egen hånd.

    Slik verden er blitt, så er det mange som tilbringer en stor del av dagen foran en skjerm i forbindelse med arbeidet, og så fortsetter det kanskje foran andre andre skjermer når man kommer hjem. Hjemme hos oss har vi ikke TV, så da kan vi bli sittende om kvelden foran hver vår skjerm og se på to helt forskjellige ting. Tidligere satt man i hvert fall sammen foran en TV-skjerm og så på det samme programmet, og kunne diskutere det etterpå. For å balansere dette har vi innført noe nytt, som vi har praktisert de siste par månedene. Hver kveld har vi høytlesning fra en bok. Vi er to voksne mennesker som hver for oss er fullt i stand til å lese på egen hånd, men likevel gjør vi dette. En fin anledning til å lese noe annet enn vi ville valgt hver for oss. Det frister til fortsettelse og kan anbefales!