Honnør til alle produsenter som selger reservedeler og reparasjonsutstyr, så produktene deres kan leve lenger. Denne gangen går rosen til Bose!
Jeg har et Bose lyddempende headset, som ble kjøpt omtrent på den tiden da de akkurat hadde gått over fra headset som du måtte sette batterier i, til oppladbare modeller. Det vil si at det er en god del år siden. Men etterhvert ble øreputene slitt, sprukne og sammensunkne, og det havnet i nederste skrivebordskuff. Det fungerte fortsatt, men så ut som en skraphaug.
I forrige uke fikk jeg til min store sorg vite at Skriveloftet på Litteraturhuset skal nedlegges . Det som var blitt mitt nye arbeidssted, der jeg håpefullt skriver på mine forskjellige prosjekter. Skriveloftet er noe så fantastisk som et rom der rundt 30 skrivende mennesker kan sitte og arbeide i et åpent landskap i total stillhet. Ingen forstyrrelser overhodet. Selv vibrasjon på mobiltelefonene skal være slått av. Slike arbeidsforhold er det så godt som umulig å skaffe seg i et annet kontorfellesskap.
Jeg liker å være forberedt, og ser for meg et mulig framtidig scenario der jeg kan komme til å dele kontor med mennesker som ikke er fullt så stille og hensynsfulle. Så med tanke på framtiden ble det interessant å finne ut om det gamle headsettet fortsatt kunne brukes. Jeg gravde det fram fra skuffen, og det så virkelig begredelig ut. Men kanskje det var mulig å fikse det?
Chat GPT sa ´det er enkelt´ – og det var det … nesten
Etter en rask konferanse med Chat GPT fikk jeg hjelp til å finne et nettsted som solgte originale deler, og få dager etter lå de nye øreputene i postkassen. Til og med sølvfarget, som de gamle.
Et raskt søk på YouTube ga meg selvtillit nok til å bytte dem selv. Det så veldig enkelt ut på filmen, men det var ikke fullt så knirkefritt i virkeligheten. Jeg tilstår at jeg plundret en god stund før jeg fikk det til.
Det er ikke helt like fint som nytt, bøylen på toppen av hodet er litt slitt. Likevel er gleden over å ha fikset dette og forlenget levetiden med flere år faktisk større enn gleden ville vært over et flunkende nytt headset.
Det skulle egentlig vært ett «før»- og ett «etter»-bilde, men jeg var så ivrig etter å se om jeg fikk det til, at jeg røsket av de gamle øreputene uten å ta bilde først.
Hva har du reparert i det siste – eller hva har du lyst til å prøve å reparere? Fortell gjerne i kommentarfeltet!
Det burde vært et ord – appomani, trangen til å teste ut stadig nye apper. Jeg er ikke av dem som er hardest angrepet, men jeg lider av en egen variant, begrenset til apper som hjelper deg til å organisere oppgaver og livet og holde styr på alt i hverdagen.
Som regel har det gått som følger: Jeg har funnet en ny app og er veldig begeistret i starten, men etter en stund fungerer det ikke så bra lenger, og jeg klarer ikke å holde det ajour. Jeg blir frustrert, og systemet er fullt av ikke så aktuelle oppgaver som jeg likevel ikke har klart å slette, og det letteste er å begynne på ny frisk. Jeg finner fram et A3-ark og setter meg og skriver ned alle aktuelle oppgaver etter område. Ender opp med et nesten fullskrevet ark og bruker det som oppgaveoversikt en stund, noe som gir meg gleden av å stryke ut utførte oppgaver med en penn. Etter en tid har jeg strøket ut mange oppgaver, og det er ikke plass til å legge til flere, så jeg sprenger rammen for A3-arket og må ta jobben med å overføre aktuelle oppgaver til et nytt ark. Dette er selvfølgelig veldig lite rasjonelt i vår digitale verden og virker sikkert forhistorisk. Men det er en egen tilfredsstillelse i å bruke penn og papir og se hvordan flere og flere oppgaver står der med strek over, så du har et synlig bevis på at du har gjort noe. Likevel, i lengden blir det tungvint å ha alt på papir, og jeg finner meg en ny app.
Før mitt siste skifte av oppgavestyringsverktøy brukte jeg ClickUp, som jeg opprinnelig likte godt, men som etterhvert er blitt oppgradert og har fått så mye fancy funksjonalitet at det kjentes som å skyte spurv med kanon. Så selv om det hadde den fordelen at det var gratis for en enkeltbruker og hadde et tonn med funksjonalitet, fungerte det ikke lenger så godt for meg. Jeg vurderte om jeg skulle gå tilbake til todoist, som jeg har brukt tidligere, og som fungerer fint til å lage oppgavelister, men tenkte jeg ville undersøke litt mer før jeg bestemte meg.
Hvordan omsette teoriene til praksis?
Jeg vil nevne at jeg også har et ikke ubetydelig antall bøker om organisering av ting og tid, fra David Allens «Getting Things Done», til Julie Morgensterns «Organizing from the Inside Out» og Marie Kondos «spark joy». Ingen tvil om at jeg elsker orden og organisering – ihvertfall i teorien. Foreløpig har jeg klart å implementere Marie Kondos organiseringstips i undertøyskuffen, der truser, sokker og strømpebukser står pent brettet på rekke og rad. Men tilbake til appjakten.
Et utvalg av bøker om organisering av ting og tid. Det er ingen mangel på gode råd og teorier.
Noe av utfordringen er å finne et verktøy som har nok funksjonalitet til at du får dekket behovet ditt, samtidig som det er så intuitivt og enkelt å bruke at du slipper å bruke mye tid på å lære deg programvaren og sette den opp slik du vil ha den. Tidligere hadde jeg PC på jobb og Mac privat, og trengte en løsning som fungerte på begge plattformer. Nå er jeg helt over i Mac-verdenen og skal bare administrere meg selv og egne prosjekter, så jeg trenger ikke avansert prosjektstyringsfunksjonalitet og flerbrukerprogramvare. Men jeg ville gjerne ha noe som fungerte bra både på iPhone og Mac.
Jeg kikket litt på Notion, og det virker som et verktøy som kan brukes til å bygge utrolig mye forskjellig, men jeg hadde problemer med å finne ut hva jeg egentlig trengte. Og det var egentlig ikke noen hjelp å kunne laste ned en haug med maler som andre hadde utviklet. Det var som å stå der med en verktøykasse og et lass materialer og muligheten til å bygge et stort slott, når det du egentlig ønsket deg var et enkelt hus, som du kunne flytte rett inn i.
Hvorfor jeg valgte Things
Nå har jeg faktisk funnet et verktøy som ser ut til å fungere bra for mitt relativt beskjedne behov. Valget mitt falt etter mange funderinger på Things 3, som er laget for Apple-økosystemet.
Things er enkelt og intuitivt å sette opp. Du kan definere «Områder» – for eksempel, «Jobb», «Hjem», «Admin.», og under hvert område kan du opprette prosjekter med tilhørende oppgaver, som kan ha tilhørende sjekklister.
Nedenfor ser du i venstre meny hvilke visninger du kan velge i Things. Lengre nede i venstre meny (ikke med på bildet) kommer de egendefinerte områdene og prosjektene. Det følger også med et godt hjelpesystem, «Meet Things for Mac», som ligger som et eget prosjekt i venstre meny. Det går gjennom og forklarer alle operasjonene du kan gjøre i Things, og det finnes et tilsvarende prosjekt «Meet Things for iPhone» for iPhone-versjonen.
I «Inbox» kan du legge inn oppgaver etterhvert som du kommer på dem, og så senere sortere dem til riktig prosjekt og eventuelt legge inn tidsfrister. Things 3 kan integreres med kalenderen din. Visningen «Today» viser først eventuelle kalenderhendelser og deretter oppgaver som er lagt til den aktuelle dagen. Visningen «Upcoming» på bildet nedenfor viser det tilsvarende for kommende dager for det nærmeste halve året. Hvis du har en oppgave som tar tid og som har en deadline, så trenger du å bli minnet på at du må begynne å jobbe med oppgaven i god tid før fristen. Startdato mangler for eksempel i todoist, og var en av grunnene til at jeg i sin tid valgte å gå over til ClickUp, men Things har løst det på en fin måte. Du kan legge inn to datoer for en oppgave. Den ene «When», sier hvilken dato oppgaven skal dukke opp i kalenderen din, og i tillegg kan du angi et flagg, som viser dato for deadline. I bildet nedenfor har oppgaven «Skrive artikkel til Pengevirke» deadline 12. januar, men den dukker opp i kalenderen som «Upcoming» for første gang 27. desember, og vil fortsette å dukke opp i visningen «Today» hver dag inntil den er fullført.
Velger du visningen «Anytime», får du en oversikt over oppgaver som det ikke er lagt inn dato på, men som likevel er aktive oppgaver, ting du vil gjøre når du har tid. Når du eventuelt legger inn dato på dem senere, vil de dukke opp under «Upcoming».
«Someday» høres kanskje ut som det nesten det samme, men det har en annen funksjon. Det er tidsangivelsen du setter på oppgaver/prosjekter som du kanskje vil gjøre en gang, men ikke med det første. Men du vil heller ikke glemme dem. For eksempel har jeg laget et prosjekt som skal gjøres»Someday» der jeg tar vare på anbefalinger om filmer og bøker som jeg kanskje vil se/lese en dag.
Dette er de visningene du har å velge mellom. I tillegg kan du tagge oppgaver og enkelt søke etter alle oppgaver som har en bestemt tag.
Det er også mulig å lage repeterede oppgaver, og det er mulig å skrive notater på hver enkelt oppgave.
Things er ikke gratis, men du betaler en engangssum, ikke et abonnement.
Dette er ikke noen full gjennomgang av funksjonaliteten til Things, men kanskje nok til at det vekker interesse hos noen. Jeg er i hvert fall veldig lettet over å ha funnet et verktøy som er så brukervennlig, og der jeg lett finner fram til den informasjonen jeg har behov for, og det var veldig enkelt å få satt det opp med de områder og prosjekter jeg vil ha.
Så pr. i dag er jeg veldig fornøyd valget mitt. Men er det en forbigående forelskelse eller blir det et varig forhold? Ikke godt å vite hvordan det vil utvikle seg. Men spør meg igjen om et halvt års tid, når hvetebrødsdagene er over, om alt fortsatt er i god gjenge, eller om jeg har gått på en ny smell.
Hvordan klarer du å holde styr på avtaler og oppgaver? Skriv gjerne en kommentar om hva som er din anbefaling.
Friskt og grønt og frodig – modne blåbær, fisk i sjøen, solbær på de gamle bærbuskene som har overlevd et par generasjoner. Men det er også et yrende insektliv. Vepsebol i stueveggen, myriader av knott, så mye flått at man bør sjekke seg daglig, hissige fluer og en og annen mygg. I tillegg til alt som kravler og kryper. Av disse synes jeg flåtten er eklest og fluene er de mest plagsomme. Men heldigvis finnes det råd.
Flåttfjerneren som virker!
Den som fant opp flåttfjerneren, burde hatt en eller annen pris. De små rakkerne klorer seg fast i huden og lar seg ikke børste bort og er vanskelig å få tak i med fingrene. Bruker du en pinsett, blir kanskje deler av flåtten sittende igjen. Men med den lille metalldingsen gjør man kort prosess. Klem spissen ned mot huden, med flåtten plassert inne i åpningen og dra flåttfjerneren mot deg, mens du presser den ned. Vips sitter flåtten fast i den lille sprekken i metallet når du løfter flåttfjerneren opp igjen. Intet mindre enn genialt. De har den på Clas Ohlson.
Jeg blir glad og overrasket når jeg av og til kommer over en ting som fungerer helt perfekt og gjør akkurat det den skal. Flåttfjerneren er definitivt på topp 10 listen. Jeg har flere eksempler, men det får være til en annen gang.
For noen dager siden hørte jeg det smalt inne fra stuen. Noe ble slått mot noe annet. Siden det bare var mannen min som var til stede, var jeg ikke så bekymret, men nysgjerrig ble jeg jo. Det viste seg å være fluejakt med sammenslått avis. Resultat: 3:0 til fluene. Jeg vet ikke så mye om hvordan fluer pleier å oppføre seg, men mistenker at det varme været har gjort dem ekstra aktive og pågående. Og de er ekstremt raske til å flytte seg hvis man forsøker å slå etter dem.
Virker ikke, fluen har allerede fløyet.
I går demonstrerte mannen min at han hadde kommet fram til en løsning som fungerte. Denne gangen ble det 1:0 til ham og en flue mindre. Det var egentlig latterlig enkelt når man bare visste hva man skulle gjøre. Når fluen har satt seg til rette på et hardt underlag, beveger du hånden sakte, sakte nærmere og nærmere helt til du er like over fluen. Fluen reagerer ikke på de langsomme bevegelsene. Så smekker du til. Exit flue.
Listen over ting som er blitt erstattet av mobiltelefonen er lang. Kamera, vekkerklokke, armbåndsur, telefonkatalogen og så videre. Å dra på hytta er på mange måter som å reise 50 år tilbake i tiden. Og mye av det gamle fungerer like godt idag.
Hvis jeg lurer på hva slags vær det blir, kan jeg sjekke Yr på mobilen – eller jeg kan ta en titt på barometeret, som henger på stueveggen. Den svarte pilen viser dagens værspådom, mens gullpilen, som jeg kan stille manuelt, står der hvor den svarte pilen sto sist jeg sjekket. Jeg ser at været har blitt litt mer ustabilt siden i går, vi nærmer oss «ustadigt», og faren for regn øker. Så skrur jeg gullpilen til den igjen overlapper den svarte pilen.
Det gamle barometeret spår været.
Her på hytta faller vi litt tilbake i stereotype kjønnsroller. Siden jeg ikke er så hendig med verken motorsag eller hammer, blir jeg stående mer på kjøkkenet her enn ellers. Når det er middagstid, kunne jeg ha sendt en SMS for å kalle inn til måltidet, men istedet åpner jeg vinduet og bruker den gamle matklokken. Når den ringer, vet de som hører den at det er mat å få.
«Nå er det mat!» varsler matklokken
Hvis jeg har noe i stekeovnen, setter jeg alltid på en alarm for å huske å ta ut maten i tide. Vanligvis setter jeg bare en alarm på mobilen, men her på hytta bruker jeg mammas gamle kjøkkenklokke. Litt rusten i kanten, men den fungerer helt utmerket og ringer høyt og gjennomtrengende.
Kjøkkenklokken passer tiden på baksten
Ønsker jeg meg tilbake til tiden før mobiltelefon og internett? Nei, jeg setter pris på de mulighetene teknologien gir oss og lengter ikke tilbake til da avtaler ble gjort over fasttelefon og du ikke hadde noen måte å få gitt beskjed på hvis du ble forsinket til en avtale. Men kanskje man da anstrengte seg litt mer for å komme presis?
Gnistfangeren 