Gnistfangeren

Forfatter: Jannike

  • Boken – gått i glemmeboken?

    Boken – gått i glemmeboken?

    Når kjøpte du sist en bok? Du vet, en av disse rektangulære sakene med sider av papir som du kan bla i? Denne måneden, dette året eller i fjor, eller lengre siden? Eller hvor lenge er det siden du lånte en fysisk bok på biblioteket?

    Bokhyllen – et møbel på vei til å bli overflødig?

    Jeg er alvorlig bekymret for at lesekunsten etterhvert skal bli sett på som mindre viktig. Du kan jo alltid snakke med ChatGPT eller en annen AI-venn på telefonen eller datamaskinen og få informasjon om det du har bruk for. Og lurer du for eksempel på hvordan du skal fikse et eller annet, så finnes det alltids en video på YouTube, det er ikke nødvendig å lese bruksanvisningen.

    En annen utfordring for lesekunsten er at lydbøkene er på vei til å ta over for papirbøkene. Jeg er ikke noen motstander av lydbøker, tvert i mot, jeg er storkonsument. Det er topp underholdning mens jeg rører i grytene, går til jobb eller andre ting som ikke krever konsentrasjon. Likevel merker jeg at jeg har et annet forhold til lydbøker enn til de jeg har lest på papir. Kanskje husker jeg verken hva boken het eller hvem som skrev den, og kanskje bryter tankene mine inn i handlingen her og der så jeg mister bruddstykker av det som skjer.

    Det er helt naturlig at vi velger enkle løsninger når de er tilgjengelig. Hjernen er smart, den vil økonomisere med energien, og hvis vi ikke aktivt bekjemper trangen til å velge de minst arbeidskrevende løsningene, så taper boken i konkurransen.

    Hvorfor skal vi lese bøker?

    Så hvorfor skal vi velge å lese fysiske bøker, når vi kan få tak i informasjonen på andre måter?

    Det aller viktigste etter mitt syn er at det å fordype seg i en god bok styrker evnen til å konsentrere seg sammenhengende over et lengre tidsrom, noe som både barn, ungdommer og voksne synes å ha blitt dårligere til. Undersøkelser viser at lesing på skjerm gjør at det er vanskeligere å holde oppmerksomheten på det du leser, og vanskeligere å huske det du har lest.

    En internasjonal undersøkelse om 10-åringers leseforståelse,PIRLS 2021, viser at leseforståelsen for norske 10-åringer har gått ned, og en lignende trend er det også i de andre nordiske landene. Undersøkelsen viser at interessen for lesing har falt, og at færre elever leser i fritiden. Også elevenes foresatte leser noe mindre i fritiden.

    I tillegg til at lesing trener opp evnen til konsentrasjon, så er lesing også viktig for å utvikle et rikt ordforråd. Det er stor forskjell på talespråk og skriftspråk når det gjelder utvalg av ord. Det muntlige hverdagsspråket dekker behovet for å kunne kommunisere med familie og venner, men hvis du for eksempel skal lese lærebøker til et universitetsstudium kan overgangen bli utfordrende hvis du ikke er vant til å lese.

    Men dette ble litt vel pekefingeraktig – «du bør lese fordi det er bra for deg». Men det er ikke det som er mitt hovedbudskap. Du bør lese fordi bøkene gir inspirasjon til å lage dine egne indre bilder og leve deg inn i andre menneskers liv, følelser, dilemmaer, du kan oppleve eventyr, spenning, og bli kjent med andre land, folk og kulturer. Dette indre teateret er arenaen der lesegleden utfolder seg.

    Bøker fra siste besøk på biblioteket.

    Så hvordan kan vi fremme leseglede? Barn lærer av de voksne. Skjermene våre har en sterk tiltrekning på oss – små, som store. Hvis du selv sitter med nesen i mobilen, er det ikke så rart om barna dine velger iPad eller mobil fremfor bok.

    Høytlesning for små og store

    Jeg har ikke noen statistikk å vise til, men gjetter på at barn som blir lest høyt for har større sannsynlighet for å bli glad i å lese senere i livet. Hvis det stemmer, har jeg gjort en solid innsats. Jeg hadde små barn da Harry Potter bøkene var ganske nye, og jeg leste høyt for dem alle bøkene i serien, bortsett fra den siste, da var sønnen min så utålmodig etter å få vite hvordan det gikk, at han leste den på egen hånd.

    Slik verden er blitt, så er det mange som tilbringer en stor del av dagen foran en skjerm i forbindelse med arbeidet, og så fortsetter det kanskje foran andre andre skjermer når man kommer hjem. Hjemme hos oss har vi ikke TV, så da kan vi bli sittende om kvelden foran hver vår skjerm og se på to helt forskjellige ting. Tidligere satt man i hvert fall sammen foran en TV-skjerm og så på det samme programmet, og kunne diskutere det etterpå. For å balansere dette har vi innført noe nytt, som vi har praktisert de siste par månedene. Hver kveld har vi høytlesning fra en bok. Vi er to voksne mennesker som hver for oss er fullt i stand til å lese på egen hånd, men likevel gjør vi dette. En fin anledning til å lese noe annet enn vi ville valgt hver for oss. Det frister til fortsettelse og kan anbefales!

  • Er det greit å bruke AI?

    Er det greit å bruke AI?

    Jeg innrømmer det – jeg bruker Chat GPT neste daglig. Ikke til å skrive tekstene mine, men til for eksempel å hjelpe meg hvis det er noe jeg ikke får til i WordPress eller iMovie. Jeg har funnet ut at det er mye mer effektivt å spørre Chat GPT enn å begynne å søke i hjelpsystemene til programmene.

    Forleden dag da jeg skulle legge ut en post og ikke hadde noe bilde som passet, spurte jeg om ChatGPT kunne lage en tegning til meg, som kunne passe som illustrasjon. Resultatet ser dere nedenfor og i bloggposten «Nød lærer naken kvinne å spinne». Jeg synes tegningen ble fin, og ChatGPT hadde gitt meg akkurat det jeg hadde bedt om. Jeg spurte: «Kan du lage et forslag til illustrasjon (tegning) av en kvinne som står og klør seg i hodet foran et åpent kjøleskap, der det ligger noen poteter og løk, et beger med rømme og en liten kartong med kremfløte. På benken ved siden av henne står en boks med hermetiske kikerter og en boks hakkede tomater.»

    I etterkant har jeg begynt å lure – er det greit å bruke AI til å lage en illustrasjon? Bør jeg i så fall skrive at den er laget av ChatGPT, så ikke noen blir villedet til å tro at jeg har tegnet det selv? (Ingen som kjenner meg godt ville riktignok tro det.) Er det moralsk forkastelig, siden ChatGPT antakelig har trent seg på å studere massevis av tegninger som andre har laget, og jeg drar nytte av deres arbeid uten at de får noe kompensasjon? Men hvis det er galt, så er det kanskje galt å bruke kunstig intelligens i det hele tatt, som jo har trent seg på enorme mengder med andres data?

    Jeg kom frem til at det er riktig å merke tegningen med at den er AI-generert, og fikk hjelp av ChatGPT til å lage AI Gnistfanget-ikonet.

    Likevel var det noe som murret i bakhodet – jeg burde kanskje likevel gjøre et forsøk. Og det gjorde jeg. Resultatet ser du her:

    «Bare gjør så godt du kan», sa mannen min – og det gjorde jeg.

    Mannen min syntes at min tegning var finest, men han er inhabil.

    Så hvilken tegning synes du jeg burde ha brukt – den som er laget av ChatGPT eller min egen?

  • Ting som virker

    Ting som virker

    Friskt og grønt og frodig – modne blåbær, fisk i sjøen, solbær på de gamle bærbuskene som har overlevd et par generasjoner. Men det er også et yrende insektliv. Vepsebol i stueveggen, myriader av knott, så mye flått at man bør sjekke seg daglig, hissige fluer og en og annen mygg. I tillegg til alt som kravler og kryper. Av disse synes jeg flåtten er eklest og fluene er de mest plagsomme. Men heldigvis finnes det råd.

    Bilde av en flåttfjerner laget av metall, plassert på et treaktig underlag.
    Flåttfjerneren som virker!

    Den som fant opp flåttfjerneren, burde hatt en eller annen pris. De små rakkerne klorer seg fast i huden og lar seg ikke børste bort og er vanskelig å få tak i med fingrene. Bruker du en pinsett, blir kanskje deler av flåtten sittende igjen. Men med den lille metalldingsen gjør man kort prosess. Klem spissen ned mot huden, med flåtten plassert inne i åpningen og dra flåttfjerneren mot deg, mens du presser den ned. Vips sitter flåtten fast i den lille sprekken i metallet når du løfter flåttfjerneren opp igjen. Intet mindre enn genialt. De har den på Clas Ohlson.

    Jeg blir glad og overrasket når jeg av og til kommer over en ting som fungerer helt perfekt og gjør akkurat det den skal. Flåttfjerneren er definitivt på topp 10 listen. Jeg har flere eksempler, men det får være til en annen gang.

    For noen dager siden hørte jeg det smalt inne fra stuen. Noe ble slått mot noe annet. Siden det bare var mannen min som var til stede, var jeg ikke så bekymret, men nysgjerrig ble jeg jo. Det viste seg å være fluejakt med sammenslått avis. Resultat: 3:0 til fluene. Jeg vet ikke så mye om hvordan fluer pleier å oppføre seg, men mistenker at det varme været har gjort dem ekstra aktive og pågående. Og de er ekstremt raske til å flytte seg hvis man forsøker å slå etter dem.

    Virker ikke, fluen har allerede fløyet.

    I går demonstrerte mannen min at han hadde kommet fram til en løsning som fungerte. Denne gangen ble det 1:0 til ham og en flue mindre. Det var egentlig latterlig enkelt når man bare visste hva man skulle gjøre. Når fluen har satt seg til rette på et hardt underlag, beveger du hånden sakte, sakte nærmere og nærmere helt til du er like over fluen. Fluen reagerer ikke på de langsomme bevegelsene. Så smekker du til. Exit flue.

    In memoriam. Foto: Pexels

  • Gammelt, men fortsatt godt

    Gammelt, men fortsatt godt

    Listen over ting som er blitt erstattet av mobiltelefonen er lang. Kamera, vekkerklokke, armbåndsur, telefonkatalogen og så videre. Å dra på hytta er på mange måter som å reise 50 år tilbake i tiden. Og mye av det gamle fungerer like godt idag.

    Hvis jeg lurer på hva slags vær det blir, kan jeg sjekke Yr på mobilen – eller jeg kan ta en titt på barometeret, som henger på stueveggen. Den svarte pilen viser dagens værspådom, mens gullpilen, som jeg kan stille manuelt, står der hvor den svarte pilen sto sist jeg sjekket. Jeg ser at været har blitt litt mer ustabilt siden i går, vi nærmer oss «ustadigt», og faren for regn øker. Så skrur jeg gullpilen til den igjen overlapper den svarte pilen.

    Det gamle barometeret spår været.

    Her på hytta faller vi litt tilbake i stereotype kjønnsroller. Siden jeg ikke er så hendig med verken motorsag eller hammer, blir jeg stående mer på kjøkkenet her enn ellers. Når det er middagstid, kunne jeg ha sendt en SMS for å kalle inn til måltidet, men istedet åpner jeg vinduet og bruker den gamle matklokken. Når den ringer, vet de som hører den at det er mat å få.

    «Nå er det mat!» varsler matklokken

    Hvis jeg har noe i stekeovnen, setter jeg alltid på en alarm for å huske å ta ut maten i tide. Vanligvis setter jeg bare en alarm på mobilen, men her på hytta bruker jeg mammas gamle kjøkkenklokke. Litt rusten i kanten, men den fungerer helt utmerket og ringer høyt og gjennomtrengende.

    Kjøkkenklokken passer tiden på baksten

    Ønsker jeg meg tilbake til tiden før mobiltelefon og internett? Nei, jeg setter pris på de mulighetene teknologien gir oss og lengter ikke tilbake til da avtaler ble gjort over fasttelefon og du ikke hadde noen måte å få gitt beskjed på hvis du ble forsinket til en avtale. Men kanskje man da anstrengte seg litt mer for å komme presis?

  • Søte minner

    Søte minner

    I en skuff på hyttekjøkkenet ligger en gammel notisbok med håndskrevne oppskrifter. Deriblant oppskriften på havremakroner, som er en fast gjenganger hver sommerferie. De er så gode at de må rasjoneres – to til hver, pleier jeg å si når det er barn på besøk.

    Når man spiser sunt til hverdags, så kan man unne seg en utskeielse en gang i mellom. Disse havremakronene er verken veganske, glutenfrie, lavkarbo eller kalorifattige – de inneholder både smør, fint mel og sukker. De passer ikke inn i noen dietter jeg kjenner til, men smaker veldig godt!

    Gammeldagse havremakroner

    Ingredienser: (Ca. 32 stk.)

    • 250 g smør/margarin
    • 250 g sukker
    • 250 g havregryn
    • 100 g siktet hvetemel
    • 1 egg

    Rør smør og sukker, tilsett resten og bland godt. Settes med teskje på stekeplate som er dekket med bakepapir, og trykkes flate. Stekes på 180 grader ca. 12 minutter, til de er lys gulbrune. Bruk en stekespade til å løsten havremakronene fra stekeplaten og legg dem på en rist til avkjøling.

    Tips: Alle ovner er litt forskjellige, såhvis havremakronene ser helt bleke ut etter 12 minutter, gi dem et par minutter til.

    Tips: Havremakronene flyter litt utover når de blir stekt, så pass på å ha minst en fingerbreddes avstand mellom hver.

    Tips: Havremakronene er veldig myke og skjøre når de kommer varme ut av ovnen og kan lett gå i stykker, men stivner og blir sprø når de får avkjølt seg på rist.

  • Nød lærer naken kvinne å spinne

    Nød lærer naken kvinne å spinne

    Nå handler det ikke om nakne kvinner i bokstavelig forstand, men om hva du gjør når du er på en hytte på en øde øy, det har vært travelt med sommergjester, og du skal lage middag til de tre personene som er igjen – og oppdager at det er nesten tomt i kjøleskapet. I grønnsaksskuffen var det bare poteter, løk og et lite stykke av en purre, og det var helt tomt for egg og melk, bortsett fra en liten skvett med fløte, og litt rømme i et beger. Heldigvis fantes det noen bokser med hermetikk i kjøkkenskapet – jeg fant både hakket tomat og kikerter og en liten boks mais. Nå begynte det å ligne på noe. Neste skritt var å sjekke hva naturen omkring oss kunne supplere med. På vårt hemmelige kantarellsted var det fremdeles litt sopp igjen, og under noen skyggefulle trær kunne jeg plukke noen syreblader.

    Gryte med løk, kikerter, tomat og kantareller. Ovnsbakte poteter. Salat med mais, eple og valnøtter med rømme.

    Løkgryte med kikerter

    • 2 store løk
    • 1 boks hakkede tomater
    • 1 boks kikerter
    • Olje og/eller smør til steking
    • 2 ts balsamikoeddik
    • 2 ts honning
    • 2 ts Provencekrydder
    • 1 dl kremfløte
    • Salt
    • Pepper

    Skrell og skjær løk i to og deretter i skiver. Varm olje og/eller smør i en stekepanne eller gryte, tilsett litt salt, og la løken surre i ca. 10-15 minutter til den begynner å bli mør. Tilsett resten av ingrediensene, og la gryten putre på svak varme 10 minutter til.

    Tips: Kan gjøres vegansk ved å erstatte smør med Berit Nordstrand-smør og kremfløte med havrefløte.

    Kantareller og syreblader er ikke nødvendige ingredienser, bare pynt. Men er du så heldig å få tak i kantareller, så er det best å legge dem i tørr stekepanne på middels varme og vente på at de gir fra seg væske. Den kan så helles av og brukes i saus eller suppe – i dette tilfellet ble kantarellkraften helt opp i gryteretten. Når soppen ikke lenger gir fra seg væske, tilsettes olje og/eller smør og litt salt. Stekes i ytterligere 5-10 minutter og legges opp på gryteretten like før servering. Syreblader strøs på toppen.

    Ovnsstekte poteter

    • Små nypoteter, f.eks. 4 per person
    • Olivenolje, minst 1 ss pr. person
    • Salt
    • (1 ts paprikapulver)
    • 1 ts rosmarin eller Provencekrydder

    Sett stekeovnen på 180 grader. Vask og kutt potetene i to. Vent med å tilsette olje og krydder, spre potetene utover et stekebrett og la dem få 5 minutter i varm ovn så de blir tørre. Ta dem ut av ovnen og over i en bolle. Hell over olje og strø på salt og krydder og bland det godt, så alle potetene får et lag av olje og krydder. Spre ut over stekebrettet og la dem steke i ca. 20 minutter. Skift til varmluft og sett temperaturen opp til 200 grader, og la dem steke i 5 minutter til. Sjekk med en gaffel om de er ferdige.

    Sidesalat med eple og mais

    • 1 liten boks hermetisk mais
    • 1 medium eple
    • Purre – 5 cm. av det hvite
    • Valnøtter (en håndfull)
    • 2 ss rømme
    • 1 ts dijonne-sennep
    • Salt og pepper

    Ta ut kjernehuset av eplet og skjær det i småbiter. Purren deles i to på langs og skjæres i tynne skiver. Valnøtter finhakkes. Alt blandes i en bolle, sammen med rømme, sennep og salt og pepper etter smak.

    Rømme kan erstattes med majones, eller en enkel olje/eddik-dressing.

  • Gnistfangeren har gjenoppstått!

    Gnistfangeren har gjenoppstått!

    For mer enn 10 år siden laget jeg en blogg som het Gnistfangeren. Den hadde nøyaktig 1 abonnent og det ble rundt 20 bloggposter før livet og hverdagen tok over og det hele løp ut i sanden. Men gnisten lå og ulmet, og nå gjenoppstår Gnistfangeren i ny drakt. Formålet er stadig det samme – ta vare på gnistene som gir inspirasjon og hverdagsglede og spre dem videre til andre.

    I en urolig og ustabil verden blir jeg stadig mer takknemlig for hverdagene og hverdagsgleder. Som å dele et godt måltid med familie eller venner, finne løsninger på små og store hverdagsproblemer, lære nye ting, våge å bevege seg forsiktig ut av sin komfortsone og mestre nye utfordringer.

    Teknologi, kunstig intelligens, høy grad av digitalisering, stadig større del av våre omgivelser og vår interaksjon med mennesker, bedrifter og myndigheter går via en skjerm. På den ene siden mister vi mange møtepunkter for menneskelig kontakt, på den andre siden åpner det muligheter for kontakt med mennesker og miljøer vi ellers aldri ville ha blitt kjent med. Jeg synes det er spennende å utforske mulighetene, leter etter den perfekte produktivitets-appen, bruker muligheten for AI-støtte hvis jeg står fast med et teknisk problem, samtidig som jeg liker å lage en håndskrevet liste over dagens oppgaver på papir, og ha gleden av å stryke dem ut når de er utført.

    Gnistfangeren leter etter balanse. Mellom gammelt og nytt, mellom tradisjoner som er verdt å ta vare på og nye ideer og muligheter som forandrer måten vi lever på. Jeg skriver dette mens jeg sitter i en hytte som ble bygget like etter krigen, som har vann fra egen brønn og primitive toalettforhold – og jeg er glad for at jeg etter sommerferien har en leilighet med moderne komfort å vende tilbake til. Her ute blir jeg minnet om at vann er en knapp ressurs, brønnen vår får påfyll av regnvann fra taket, og etter en tørr og fin sommer er det like før brønnen går tom.

    Regnvann fra taket samles i brønnen

    Vanligvis er det ikke noe problem med vannforsyningen på Vestlandet, men juli 2025 har vært stort sett varm og tørr – nå, mot slutten av juli, nærmer brønnen seg tom. Varmen har vært i overkant, med dagstemperaturer oppunder 30 grader, og aldri før har vi på disse kanter opplevd å bade i sjøvann som holder 23 grader.

    Men tilbake til start – det jeg begynte med å fortelle var at Gnistfangeren er tilbake. Hører gjerne fra deg hvis du har kommentarer eller forslag.

    Hilsen Jannike