Gnistfangeren

Blogg

  • Langsom mat

    Langsom mat

    Noen er fattige, noen er rike, men en ting er likt for alle. Vi har bare 24 timer i døgnet, og hver time kan bare brukes én gang.

    Husmødrene på 1960 og -70 tallet kunne glede seg over at det kom stadig nye hurtigmatløsninger på markedet. Poser, bokser og frossenmat som kunne spare tid i hjemmet, etterhvert som flere og flere familier hadde både mor og far i fullt arbeid. Etterhvert har vi fått Fjordland-middager, vi har fått burgerbarer, kebab, sushi og pizza, som kan skaffe oss mat i en fei, kanskje levert hjem til oss av et Foodora-bud.

    Men det finnes også motkrefter. Slow Food bevegelsen startet i Roma i mars 1986, da lokalbefolkningen demonstrerte mot åpningen av en fastfood restaurant i et historisk område, og i 1989 ble dette til en internasjonal bevegelse, da 15 land signerte et Slow Food manifest «For the Defense of and the Right to Pleasure». Slagordet deres er «Good, clean and fair food for all», som også ivaretar at maten skal være rettferdig produsert.

    Brød for late bakere

    Jeg er en sterk tilhenger av ren mat og prioriterer matlaging framfor mange andre aktiviteter (for eksempel støvtørring, vinduspuss …). Jeg bruker sikkert mer tid på matlaging enn det mange andre ville være villige til, men det er faktisk ikke all slow-food som behøver å kreve mye arbeidsinnsats. Et kroneksempel på dette er surdeigsbrødet – som krever lang tid fra start til slutt, men svært liten arbeidsinnsats.

    Min karriere som surdeigsbaker startet for rundt 12 år siden, da Omstilling Sagene arrangerte et kurs i surdeigsbaking. Der fikk jeg en surdeigsstarter, som ble sagt å være over 20 år gammel og kom fra en vaktmester på en skole i Sverige. Siden da har jeg bakt mitt eget surdeigsbrød, og surdeigen er med meg på sommerferie hvert år. Jeg deler den gjerne med flere, både for å spre gleden ved surdeigsbaking og som en backup i tilfelle min egen kultur skulle dø.

    Man kan eksperimentere med forskjellige melslag og tilsetninger, men jeg er kommet fram til en oppskrift som jeg liker og som fungerer, så nå er det den jeg bruker hver gang. Jeg velger å bake av økologisk mel og gamle kornsorter, fordi jeg synes de smaker best, men oppskriften fungerer sikkert fint med spelt eller hvete også.

    Melet fra Holli Mølle gir gode, smakfulle saftige brød.

    Jannikes surdeigsbrød

    Ingredienser: (1 brød)

    Oppskriften fortsetter at du allerede har en surdeigsstarter. Det kan du få av en som allerede er i gang med surdeigsbaking, eller du kan lage den selv. Det finnes mange oppskrifter på nettet. Jeg er åpen for å dele min surdeigsstarter med deg hvis du kan hente den i Oslo.

    Utstyr: En bolle, en sleiv til å røre med og en form til å steke brødet i. Det er smart å bruke et steketermometer for å følge med på når brødet er ferdigstekt, men det er ikke nødvendig.

    Dag 1:

    • 4 ss surdeigstarter (ca. 50 g)
    • 150 g fin sammalt rug
    • 3 dl vann

    Rør alt sammen i en bolle og dekk den til. Jeg pleier å gjøre dette om kvelden, og så fortsette neste morgen.

    Dag 2:

    Surdeigen har stått på kjøkkenbenken over natten, og det har dannet seg små bobler på overflaten.

    Nå skal surdeigen ha fått små bobler. Så kommer et kritisk punkt: Før du går videre og tilsetter resten av melet, må du ta av surdeig til neste baking. Ta 4 ss opp i en liten boks med lokk og sett den i kjøleskapet, så har du surdeigsstarter til neste baking.

    I bollen med resten av surdeigen tilsetter du

    • 250 g siktet emmer
    • 250 g fin sammalt emmer
    • (2 never gresskarfrø)
    • 2 strøkne ts salt
    • 3 dl vann

    Du trenger ikke kjøkkenmaskin for å bake surdeigsbrød, og deigen skal ikke bearbeides lenge, bare rør ingrediensene godt sammen med en skje.

    Røres sammen med en skje til alt er godt blandet. Ha deigen opp i en brødform, som er smurt og strødd med mel.

    Dekk formen til og la deigen heve opp til kanten av formen. Hvor lang tid det tar varierer med temperaturen. Ved vanlig romtemperatur ca. 6 timer. Strø eventuelt sesamfrø på toppen før steking.

    Brødet er klar til å settes i ovnen.

    Stekes med varmluft, først 10 minutter på 250 grader. Kast en skvett vann (ca. 0,5 dl) inn i ovnen når du setter brødet inn. Etter 10 minutter slås temperaturen ned til 200 grader, og du kan stikke et steketermometer inn i midten av brødet. Når temperaturen inne i brødet når 98 grader, er det ferdigstekt.

    Avkjøles på rist med et kjøkkenhåndkle over.

    💡Tips

    • Mel: Jeg anbefaler at du alltid lager surdeigen med økologisk fint sammalt rugmel. Resten av melet (totalt 500 g) kan du variere med siktet og sammalt hvete, spelt og/eller emmer.
    • Frø og nøtter: Brødet kan fint lages uten gresskarfrø og sesamfrø. Du kan også variere med andre typer frø eller nøtter.
    • Holdbarhet: Surdeigsbrød er veldig holdbart. Hvis det ikke blir spist opp i løpet av et par dager, oppbevares det best innpakket i et kjøkkenhåndkle i kjøleskapet.
    • Frysing: Brødet egner seg godt til å fryses. Frys det gjerne i skiver med mellomleggspapir mellom og ta opp én og én skive etterhvert som du trenger det. Kan tines kjapt i brødrister.
    • Steketermometer: Det er ikke nødvendig med steketermometer, men etter at jeg begynte med det, blir brødene alltid perfekt stekt, og jeg slipper å lure på om de er ferdige.
    • Avkjøling: La brødet hvile en stund før du skjærer av det, så fuktigheten ikke damper ut. Hvis du likevel faller for fristelsen til å skjære av det mens det er varmt, sett brødet på høykant med skjæreflaten ned mot en fjøl etter at du har skåret av det, og la det avkjøles.

  • Ta plass

    Ta plass

    Noen mennesker tar mer plass enn andre. Nå snakker jeg ikke om det fysiske, men om at de fyller ethvert tomrom i en samtale med å sette ord på sine løpende tanker. Jeg blir fascinert av evnen til å produsere slike lange ordstrømmer. Og når to slike sitter ved samme kafebord, blir det aldri noen luke i lyddusjen for den som sitter ved nabobordet.

    Jeg lurer på om de kan ha tid til å tenke samtidig som munnen går som en kvern?

    Folk er forskjellige. Selv er jeg ikke spesielt flink til å småprate og har ikke noe i mot at det er stille ved bordet hvis man ikke har noe å si. På den annen side kan det være behagelig for en introvert person å snakke med en som er flink til både å snakke og å lytte og holder samtalen i gang. Konversasjonskunst er nok som andre kunster noe man kan øve seg på og bli flinkere til, samtidig som enkelte har et større talent fra naturens side enn andre. Men en samtale blir best hvis begge parter tar seg tid til å lytte til den andre og ikke bare buser på med sine egne synspunkter. Det handler om å både ta og gi plass.

    Men la meg holde meg til temaet «å ta plass». Jeg var nylig på en flytur og satt mellom to menn. Begge satt og halvsov med bena godt spredt fra hverandre og med armen på armlenet som vendte mot meg. Så jeg hadde ikke noe særlig annet valg enn å sitte pent med samlede ben på «damevis». Det kjentes ut som mitt private rom ble invadert, at jeg burde ha en moralsk rett til plassen som befant seg i setebredde foran meg. Men jeg sa ikke noe om det. Lurer på hvordan de ville ha reagert hvis jeg hadde sagt noe?

    Hvordan vi sitter på flyet – dame i midten og mann på hver side

    Mens vi snakker om å ta plass, og å ta mere plass enn det som er nødvendig, så har jeg et annet ferskt eksempel, fra et helt annet område. Jeg må fortelle hva som skjedde da jeg nylig fikk tilsendt en hårbørste jeg hadde bestilt på nett. Jeg tenkte det ville komme en liten pakke som fikk plass i postkassen, men nei da, jeg måtte av gårde og hente diger pappeske, der børsten skranglet rundt uten annen innpakning enn den tynne plasten utenpå. Det må blir veldig fort fullt i transportcontainerne og i bilene som frakter post hvis det er vanlig praksis at varer sendes med så mye innpakket luft rundt seg.

    Det hadde ikke vært nødvendig å sende med så mye luft – luft har vi selv.

    Ta den plassen du trenger!

    Nå har vi snakket om å ta mer plass enn nødvendig. Et annet tema er å frivillig forsøke å ta mindre plass enn det man egentlig har bruk for. For eksempel av forfengelighetsgrunner. For eksempel kjøpe klær som er i trangeste laget, med et håp om at når man bare har gått ned noen kilo, så kommer de til å passe helt fint. (Høres det kjent ut?) Selv kjøpte jeg i mange år sko som var en størrelse mindre enn det jeg egentlig trengte, for det fikk føttene til å se mindre ut. Etterhvert har jeg innsett at livet er for kort til å gå med klær og sko som ikke er behagelige. Nå kjøper jeg sko og klær som passer, og jeg blåser i hvilken størrelse som står på dem. Og jeg vurderer sannsynligheten som stor for at alle andre også blåser i det!

    Et par gode, brede treningssko i størrelse 41

    Kjenner du deg igjen i noe av dette, eller har andre gode eksempler relatert til å «ta plass», del det gjerne i kommentarfeltet.

  • Appomani …

    Appomani …

    Det burde vært et ord – appomani, trangen til å teste ut stadig nye apper. Jeg er ikke av dem som er hardest angrepet, men jeg lider av en egen variant, begrenset til apper som hjelper deg til å organisere oppgaver og livet og holde styr på alt i hverdagen.

    Som regel har det gått som følger: Jeg har funnet en ny app og er veldig begeistret i starten, men etter en stund fungerer det ikke så bra lenger, og jeg klarer ikke å holde det ajour. Jeg blir frustrert, og systemet er fullt av ikke så aktuelle oppgaver som jeg likevel ikke har klart å slette, og det letteste er å begynne på ny frisk. Jeg finner fram et A3-ark og setter meg og skriver ned alle aktuelle oppgaver etter område. Ender opp med et nesten fullskrevet ark og bruker det som oppgaveoversikt en stund, noe som gir meg gleden av å stryke ut utførte oppgaver med en penn. Etter en tid har jeg strøket ut mange oppgaver, og det er ikke plass til å legge til flere, så jeg sprenger rammen for A3-arket og må ta jobben med å overføre aktuelle oppgaver til et nytt ark. Dette er selvfølgelig veldig lite rasjonelt i vår digitale verden og virker sikkert forhistorisk. Men det er en egen tilfredsstillelse i å bruke penn og papir og se hvordan flere og flere oppgaver står der med strek over, så du har et synlig bevis på at du har gjort noe. Likevel, i lengden blir det tungvint å ha alt på papir, og jeg finner meg en ny app.

    Før mitt siste skifte av oppgavestyringsverktøy brukte jeg ClickUp, som jeg opprinnelig likte godt, men som etterhvert er blitt oppgradert og har fått så mye fancy funksjonalitet at det kjentes som å skyte spurv med kanon. Så selv om det hadde den fordelen at det var gratis for en enkeltbruker og hadde et tonn med funksjonalitet, fungerte det ikke lenger så godt for meg. Jeg vurderte om jeg skulle gå tilbake til todoist, som jeg har brukt tidligere, og som fungerer fint til å lage oppgavelister, men tenkte jeg ville undersøke litt mer før jeg bestemte meg.

    Hvordan omsette teoriene til praksis?

    Jeg vil nevne at jeg også har et ikke ubetydelig antall bøker om organisering av ting og tid, fra David Allens «Getting Things Done», til Julie Morgensterns «Organizing from the Inside Out» og Marie Kondos «spark joy». Ingen tvil om at jeg elsker orden og organisering – ihvertfall i teorien. Foreløpig har jeg klart å implementere Marie Kondos organiseringstips i undertøyskuffen, der truser, sokker og strømpebukser står pent brettet på rekke og rad. Men tilbake til appjakten.

    img_2766
    Et utvalg av bøker om organisering av ting og tid. Det er ingen mangel på gode råd og teorier.

    Noe av utfordringen er å finne et verktøy som har nok funksjonalitet til at du får dekket behovet ditt, samtidig som det er så intuitivt og enkelt å bruke at du slipper å bruke mye tid på å lære deg programvaren og sette den opp slik du vil ha den. Tidligere hadde jeg PC på jobb og Mac privat, og trengte en løsning som fungerte på begge plattformer. Nå er jeg helt over i Mac-verdenen og skal bare administrere meg selv og egne prosjekter, så jeg trenger ikke avansert prosjektstyringsfunksjonalitet og flerbrukerprogramvare. Men jeg ville gjerne ha noe som fungerte bra både på iPhone og Mac.

    Jeg kikket litt på Notion, og det virker som et verktøy som kan brukes til å bygge utrolig mye forskjellig, men jeg hadde problemer med å finne ut hva jeg egentlig trengte. Og det var egentlig ikke noen hjelp å kunne laste ned en haug med maler som andre hadde utviklet. Det var som å stå der med en verktøykasse og et lass materialer og muligheten til å bygge et stort slott, når det du egentlig ønsket deg var et enkelt hus, som du kunne flytte rett inn i.

    Hvorfor jeg valgte Things

    Nå har jeg faktisk funnet et verktøy som ser ut til å fungere bra for mitt relativt beskjedne behov. Valget mitt falt etter mange funderinger på Things 3, som er laget for Apple-økosystemet.

    Things er enkelt og intuitivt å sette opp. Du kan definere «Områder» – for eksempel, «Jobb», «Hjem», «Admin.», og under hvert område kan du opprette prosjekter med tilhørende oppgaver, som kan ha tilhørende sjekklister.

    Nedenfor ser du i venstre meny hvilke visninger du kan velge i Things. Lengre nede i venstre meny (ikke med på bildet) kommer de egendefinerte områdene og prosjektene. Det følger også med et godt hjelpesystem, «Meet Things for Mac», som ligger som et eget prosjekt i venstre meny. Det går gjennom og forklarer alle operasjonene du kan gjøre i Things, og det finnes et tilsvarende prosjekt «Meet Things for iPhone» for iPhone-versjonen.

    I «Inbox» kan du legge inn oppgaver etterhvert som du kommer på dem, og så senere sortere dem til riktig prosjekt og eventuelt legge inn tidsfrister. Things 3 kan integreres med kalenderen din. Visningen «Today» viser først eventuelle kalenderhendelser og deretter oppgaver som er lagt til den aktuelle dagen. Visningen «Upcoming» på bildet nedenfor viser det tilsvarende for kommende dager for det nærmeste halve året. Hvis du har en oppgave som tar tid og som har en deadline, så trenger du å bli minnet på at du må begynne å jobbe med oppgaven i god tid før fristen. Startdato mangler for eksempel i todoist, og var en av grunnene til at jeg i sin tid valgte å gå over til ClickUp, men Things har løst det på en fin måte. Du kan legge inn to datoer for en oppgave. Den ene «When», sier hvilken dato oppgaven skal dukke opp i kalenderen din, og i tillegg kan du angi et flagg, som viser dato for deadline. I bildet nedenfor har oppgaven «Skrive artikkel til Pengevirke» deadline 12. januar, men den dukker opp i kalenderen som «Upcoming» for første gang 27. desember, og vil fortsette å dukke opp i visningen «Today» hver dag inntil den er fullført.

    Velger du visningen «Anytime», får du en oversikt over oppgaver som det ikke er lagt inn dato på, men som likevel er aktive oppgaver, ting du vil gjøre når du har tid. Når du eventuelt legger inn dato på dem senere, vil de dukke opp under «Upcoming».

    «Someday» høres kanskje ut som det nesten det samme, men det har en annen funksjon. Det er tidsangivelsen du setter på oppgaver/prosjekter som du kanskje vil gjøre en gang, men ikke med det første. Men du vil heller ikke glemme dem. For eksempel har jeg laget et prosjekt som skal gjøres»Someday» der jeg tar vare på anbefalinger om filmer og bøker som jeg kanskje vil se/lese en dag.

    Dette er de visningene du har å velge mellom. I tillegg kan du tagge oppgaver og enkelt søke etter alle oppgaver som har en bestemt tag.

    Det er også mulig å lage repeterede oppgaver, og det er mulig å skrive notater på hver enkelt oppgave.

    Things er ikke gratis, men du betaler en engangssum, ikke et abonnement.

    Dette er ikke noen full gjennomgang av funksjonaliteten til Things, men kanskje nok til at det vekker interesse hos noen. Jeg er i hvert fall veldig lettet over å ha funnet et verktøy som er så brukervennlig, og der jeg lett finner fram til den informasjonen jeg har behov for, og det var veldig enkelt å få satt det opp med de områder og prosjekter jeg vil ha.

    Så pr. i dag er jeg veldig fornøyd valget mitt. Men er det en forbigående forelskelse eller blir det et varig forhold? Ikke godt å vite hvordan det vil utvikle seg. Men spør meg igjen om et halvt års tid, når hvetebrødsdagene er over, om alt fortsatt er i god gjenge, eller om jeg har gått på en ny smell.

    Hvordan klarer du å holde styr på avtaler og oppgaver? Skriv gjerne en kommentar om hva som er din anbefaling.