Blogg

  • Boken – gått i glemmeboken?

    Boken – gått i glemmeboken?

    Når kjøpte du sist en bok? Du vet, en av disse rektangulære sakene med sider av papir som du kan bla i? Denne måneden, dette året eller i fjor, eller lengre siden? Eller hvor lenge er det siden du lånte en fysisk bok på biblioteket?

    Bokhyllen – et møbel på vei til å bli overflødig?

    Jeg er alvorlig bekymret for at lesekunsten etterhvert skal bli sett på som mindre viktig. Du kan jo alltid snakke med ChatGPT eller en annen AI-venn på telefonen eller datamaskinen og få informasjon om det du har bruk for. Og lurer du for eksempel på hvordan du skal fikse et eller annet, så finnes det alltids en video på YouTube, det er ikke nødvendig å lese bruksanvisningen.

    En annen utfordring for lesekunsten er at lydbøkene er på vei til å ta over for papirbøkene. Jeg er ikke noen motstander av lydbøker, tvert i mot, jeg er storkonsument. Det er topp underholdning mens jeg rører i grytene, går til jobb eller andre ting som ikke krever konsentrasjon. Likevel merker jeg at jeg har et annet forhold til lydbøker enn til de jeg har lest på papir. Kanskje husker jeg verken hva boken het eller hvem som skrev den, og kanskje bryter tankene mine inn i handlingen her og der så jeg mister bruddstykker av det som skjer.

    Det er helt naturlig at vi velger enkle løsninger når de er tilgjengelig. Hjernen er smart, den vil økonomisere med energien, og hvis vi ikke aktivt bekjemper trangen til å velge de minst arbeidskrevende løsningene, så taper boken i konkurransen.

    Hvorfor skal vi lese bøker?

    Så hvorfor skal vi velge å lese fysiske bøker, når vi kan få tak i informasjonen på andre måter?

    Det aller viktigste etter mitt syn er at det å fordype seg i en god bok styrker evnen til å konsentrere seg sammenhengende over et lengre tidsrom, noe som både barn, ungdommer og voksne synes å ha blitt dårligere til. Undersøkelser viser at lesing på skjerm gjør at det er vanskeligere å holde oppmerksomheten på det du leser, og vanskeligere å huske det du har lest.

    En internasjonal undersøkelse om 10-åringers leseforståelse,PIRLS 2021, viser at leseforståelsen for norske 10-åringer har gått ned, og en lignende trend er det også i de andre nordiske landene. Undersøkelsen viser at interessen for lesing har falt, og at færre elever leser i fritiden. Også elevenes foresatte leser noe mindre i fritiden.

    I tillegg til at lesing trener opp evnen til konsentrasjon, så er lesing også viktig for å utvikle et rikt ordforråd. Det er stor forskjell på talespråk og skriftspråk når det gjelder utvalg av ord. Det muntlige hverdagsspråket dekker behovet for å kunne kommunisere med familie og venner, men hvis du for eksempel skal lese lærebøker til et universitetsstudium kan overgangen bli utfordrende hvis du ikke er vant til å lese.

    Men dette ble litt vel pekefingeraktig – «du bør lese fordi det er bra for deg». Men det er ikke det som er mitt hovedbudskap. Du bør lese fordi bøkene gir inspirasjon til å lage dine egne indre bilder og leve deg inn i andre menneskers liv, følelser, dilemmaer, du kan oppleve eventyr, spenning, og bli kjent med andre land, folk og kulturer. Dette indre teateret er arenaen der lesegleden utfolder seg.

    Bøker fra siste besøk på biblioteket.

    Så hvordan kan vi fremme leseglede? Barn lærer av de voksne. Skjermene våre har en sterk tiltrekning på oss – små, som store. Hvis du selv sitter med nesen i mobilen, er det ikke så rart om barna dine velger iPad eller mobil fremfor bok.

    Høytlesning for små og store

    Jeg har ikke noen statistikk å vise til, men gjetter på at barn som blir lest høyt for har større sannsynlighet for å bli glad i å lese senere i livet. Hvis det stemmer, har jeg gjort en solid innsats. Jeg hadde små barn da Harry Potter bøkene var ganske nye, og jeg leste høyt for dem alle bøkene i serien, bortsett fra den siste, da var sønnen min så utålmodig etter å få vite hvordan det gikk, at han leste den på egen hånd.

    Slik verden er blitt, så er det mange som tilbringer en stor del av dagen foran en skjerm i forbindelse med arbeidet, og så fortsetter det kanskje foran andre andre skjermer når man kommer hjem. Hjemme hos oss har vi ikke TV, så da kan vi bli sittende om kvelden foran hver vår skjerm og se på to helt forskjellige ting. Tidligere satt man i hvert fall sammen foran en TV-skjerm og så på det samme programmet, og kunne diskutere det etterpå. For å balansere dette har vi innført noe nytt, som vi har praktisert de siste par månedene. Hver kveld har vi høytlesning fra en bok. Vi er to voksne mennesker som hver for oss er fullt i stand til å lese på egen hånd, men likevel gjør vi dette. En fin anledning til å lese noe annet enn vi ville valgt hver for oss. Det frister til fortsettelse og kan anbefales!

  • Er det greit å bruke AI?

    Er det greit å bruke AI?

    Jeg innrømmer det – jeg bruker Chat GPT neste daglig. Ikke til å skrive tekstene mine, men til for eksempel å hjelpe meg hvis det er noe jeg ikke får til i WordPress eller iMovie. Jeg har funnet ut at det er mye mer effektivt å spørre Chat GPT enn å begynne å søke i hjelpsystemene til programmene.

    Forleden dag da jeg skulle legge ut en post og ikke hadde noe bilde som passet, spurte jeg om ChatGPT kunne lage en tegning til meg, som kunne passe som illustrasjon. Resultatet ser dere nedenfor og i bloggposten «Nød lærer naken kvinne å spinne». Jeg synes tegningen ble fin, og ChatGPT hadde gitt meg akkurat det jeg hadde bedt om. Jeg spurte: «Kan du lage et forslag til illustrasjon (tegning) av en kvinne som står og klør seg i hodet foran et åpent kjøleskap, der det ligger noen poteter og løk, et beger med rømme og en liten kartong med kremfløte. På benken ved siden av henne står en boks med hermetiske kikerter og en boks hakkede tomater.»

    I etterkant har jeg begynt å lure – er det greit å bruke AI til å lage en illustrasjon? Bør jeg i så fall skrive at den er laget av ChatGPT, så ikke noen blir villedet til å tro at jeg har tegnet det selv? (Ingen som kjenner meg godt ville riktignok tro det.) Er det moralsk forkastelig, siden ChatGPT antakelig har trent seg på å studere massevis av tegninger som andre har laget, og jeg drar nytte av deres arbeid uten at de får noe kompensasjon? Men hvis det er galt, så er det kanskje galt å bruke kunstig intelligens i det hele tatt, som jo har trent seg på enorme mengder med andres data?

    Jeg kom frem til at det er riktig å merke tegningen med at den er AI-generert, og fikk hjelp av ChatGPT til å lage AI Gnistfanget-ikonet.

    Likevel var det noe som murret i bakhodet – jeg burde kanskje likevel gjøre et forsøk. Og det gjorde jeg. Resultatet ser du her:

    «Bare gjør så godt du kan», sa mannen min – og det gjorde jeg.

    Mannen min syntes at min tegning var finest, men han er inhabil.

    Så hvilken tegning synes du jeg burde ha brukt – den som er laget av ChatGPT eller min egen?

  • Ting som virker

    Ting som virker

    Friskt og grønt og frodig – modne blåbær, fisk i sjøen, solbær på de gamle bærbuskene som har overlevd et par generasjoner. Men det er også et yrende insektliv. Vepsebol i stueveggen, myriader av knott, så mye flått at man bør sjekke seg daglig, hissige fluer og en og annen mygg. I tillegg til alt som kravler og kryper. Av disse synes jeg flåtten er eklest og fluene er de mest plagsomme. Men heldigvis finnes det råd.

    Bilde av en flåttfjerner laget av metall, plassert på et treaktig underlag.
    Flåttfjerneren som virker!

    Den som fant opp flåttfjerneren, burde hatt en eller annen pris. De små rakkerne klorer seg fast i huden og lar seg ikke børste bort og er vanskelig å få tak i med fingrene. Bruker du en pinsett, blir kanskje deler av flåtten sittende igjen. Men med den lille metalldingsen gjør man kort prosess. Klem spissen ned mot huden, med flåtten plassert inne i åpningen og dra flåttfjerneren mot deg, mens du presser den ned. Vips sitter flåtten fast i den lille sprekken i metallet når du løfter flåttfjerneren opp igjen. Intet mindre enn genialt. De har den på Clas Ohlson.

    Jeg blir glad og overrasket når jeg av og til kommer over en ting som fungerer helt perfekt og gjør akkurat det den skal. Flåttfjerneren er definitivt på topp 10 listen. Jeg har flere eksempler, men det får være til en annen gang.

    For noen dager siden hørte jeg det smalt inne fra stuen. Noe ble slått mot noe annet. Siden det bare var mannen min som var til stede, var jeg ikke så bekymret, men nysgjerrig ble jeg jo. Det viste seg å være fluejakt med sammenslått avis. Resultat: 3:0 til fluene. Jeg vet ikke så mye om hvordan fluer pleier å oppføre seg, men mistenker at det varme været har gjort dem ekstra aktive og pågående. Og de er ekstremt raske til å flytte seg hvis man forsøker å slå etter dem.

    Virker ikke, fluen har allerede fløyet.

    I går demonstrerte mannen min at han hadde kommet fram til en løsning som fungerte. Denne gangen ble det 1:0 til ham og en flue mindre. Det var egentlig latterlig enkelt når man bare visste hva man skulle gjøre. Når fluen har satt seg til rette på et hardt underlag, beveger du hånden sakte, sakte nærmere og nærmere helt til du er like over fluen. Fluen reagerer ikke på de langsomme bevegelsene. Så smekker du til. Exit flue.

    In memoriam. Foto: Pexels