Gnistfangeren

Blogg

  • Nød lærer naken kvinne å spinne

    Nød lærer naken kvinne å spinne

    Nå handler det ikke om nakne kvinner i bokstavelig forstand, men om hva du gjør når du er på en hytte på en øde øy, det har vært travelt med sommergjester, og du skal lage middag til de tre personene som er igjen – og oppdager at det er nesten tomt i kjøleskapet. I grønnsaksskuffen var det bare poteter, løk og et lite stykke av en purre, og det var helt tomt for egg og melk, bortsett fra en liten skvett med fløte, og litt rømme i et beger. Heldigvis fantes det noen bokser med hermetikk i kjøkkenskapet – jeg fant både hakket tomat og kikerter og en liten boks mais. Nå begynte det å ligne på noe. Neste skritt var å sjekke hva naturen omkring oss kunne supplere med. På vårt hemmelige kantarellsted var det fremdeles litt sopp igjen, og under noen skyggefulle trær kunne jeg plukke noen syreblader.

    Gryte med løk, kikerter, tomat og kantareller. Ovnsbakte poteter. Salat med mais, eple og valnøtter med rømme.

    Løkgryte med kikerter

    • 2 store løk
    • 1 boks hakkede tomater
    • 1 boks kikerter
    • Olje og/eller smør til steking
    • 2 ts balsamikoeddik
    • 2 ts honning
    • 2 ts Provencekrydder
    • 1 dl kremfløte
    • Salt
    • Pepper

    Skrell og skjær løk i to og deretter i skiver. Varm olje og/eller smør i en stekepanne eller gryte, tilsett litt salt, og la løken surre i ca. 10-15 minutter til den begynner å bli mør. Tilsett resten av ingrediensene, og la gryten putre på svak varme 10 minutter til.

    Tips: Kan gjøres vegansk ved å erstatte smør med Berit Nordstrand-smør og kremfløte med havrefløte.

    Kantareller og syreblader er ikke nødvendige ingredienser, bare pynt. Men er du så heldig å få tak i kantareller, så er det best å legge dem i tørr stekepanne på middels varme og vente på at de gir fra seg væske. Den kan så helles av og brukes i saus eller suppe – i dette tilfellet ble kantarellkraften helt opp i gryteretten. Når soppen ikke lenger gir fra seg væske, tilsettes olje og/eller smør og litt salt. Stekes i ytterligere 5-10 minutter og legges opp på gryteretten like før servering. Syreblader strøs på toppen.

    Ovnsstekte poteter

    • Små nypoteter, f.eks. 4 per person
    • Olivenolje, minst 1 ss pr. person
    • Salt
    • (1 ts paprikapulver)
    • 1 ts rosmarin eller Provencekrydder

    Sett stekeovnen på 180 grader. Vask og kutt potetene i to. Vent med å tilsette olje og krydder, spre potetene utover et stekebrett og la dem få 5 minutter i varm ovn så de blir tørre. Ta dem ut av ovnen og over i en bolle. Hell over olje og strø på salt og krydder og bland det godt, så alle potetene får et lag av olje og krydder. Spre ut over stekebrettet og la dem steke i ca. 20 minutter. Skift til varmluft og sett temperaturen opp til 200 grader, og la dem steke i 5 minutter til. Sjekk med en gaffel om de er ferdige.

    Sidesalat med eple og mais

    • 1 liten boks hermetisk mais
    • 1 medium eple
    • Purre – 5 cm. av det hvite
    • Valnøtter (en håndfull)
    • 2 ss rømme
    • 1 ts dijonne-sennep
    • Salt og pepper

    Ta ut kjernehuset av eplet og skjær det i småbiter. Purren deles i to på langs og skjæres i tynne skiver. Valnøtter finhakkes. Alt blandes i en bolle, sammen med rømme, sennep og salt og pepper etter smak.

    Rømme kan erstattes med majones, eller en enkel olje/eddik-dressing.

  • Gnistfangeren har gjenoppstått!

    Gnistfangeren har gjenoppstått!

    For mer enn 10 år siden laget jeg en blogg som het Gnistfangeren. Den hadde nøyaktig 1 abonnent og det ble rundt 20 bloggposter før livet og hverdagen tok over og det hele løp ut i sanden. Men gnisten lå og ulmet, og nå gjenoppstår Gnistfangeren i ny drakt. Formålet er stadig det samme – ta vare på gnistene som gir inspirasjon og hverdagsglede og spre dem videre til andre.

    I en urolig og ustabil verden blir jeg stadig mer takknemlig for hverdagene og hverdagsgleder. Som å dele et godt måltid med familie eller venner, finne løsninger på små og store hverdagsproblemer, lære nye ting, våge å bevege seg forsiktig ut av sin komfortsone og mestre nye utfordringer.

    Teknologi, kunstig intelligens, høy grad av digitalisering, stadig større del av våre omgivelser og vår interaksjon med mennesker, bedrifter og myndigheter går via en skjerm. På den ene siden mister vi mange møtepunkter for menneskelig kontakt, på den andre siden åpner det muligheter for kontakt med mennesker og miljøer vi ellers aldri ville ha blitt kjent med. Jeg synes det er spennende å utforske mulighetene, leter etter den perfekte produktivitets-appen, bruker muligheten for AI-støtte hvis jeg står fast med et teknisk problem, samtidig som jeg liker å lage en håndskrevet liste over dagens oppgaver på papir, og ha gleden av å stryke dem ut når de er utført.

    Gnistfangeren leter etter balanse. Mellom gammelt og nytt, mellom tradisjoner som er verdt å ta vare på og nye ideer og muligheter som forandrer måten vi lever på. Jeg skriver dette mens jeg sitter i en hytte som ble bygget like etter krigen, som har vann fra egen brønn og primitive toalettforhold – og jeg er glad for at jeg etter sommerferien har en leilighet med moderne komfort å vende tilbake til. Her ute blir jeg minnet om at vann er en knapp ressurs, brønnen vår får påfyll av regnvann fra taket, og etter en tørr og fin sommer er det like før brønnen går tom.

    Regnvann fra taket samles i brønnen

    Vanligvis er det ikke noe problem med vannforsyningen på Vestlandet, men juli 2025 har vært stort sett varm og tørr – nå, mot slutten av juli, nærmer brønnen seg tom. Varmen har vært i overkant, med dagstemperaturer oppunder 30 grader, og aldri før har vi på disse kanter opplevd å bade i sjøvann som holder 23 grader.

    Men tilbake til start – det jeg begynte med å fortelle var at Gnistfangeren er tilbake. Hører gjerne fra deg hvis du har kommentarer eller forslag.

    Hilsen Jannike