Kategori: Språk & læring

🔤 Tanker og tips om hvordan lære språk. Egne erfaringer med å lære russisk på mellomnivå og å være fullstendig nybegynner på mandarin.

  • Gnistfangeren fyller ett år

    Gnistfangeren fyller ett år

    Tilbakeblikk

    16. juli 2026 fylte Gnistfangeren ett år, og jeg ser tilbake på 25 publiserte poster. Jeg tenkte opprinnelig at det skulle bli en post i uken, men det er rart som tiden flyr. Slik fordelte postene seg:

    • Bærekraft i hverdagen – 6 poster
    • Hverdagstanker – 6 poster
    • Kreativitet og skriving – 6 poster
    • Mat – 3 poster
    • Skaperglede – 2 poster
    • Språk og læring – 1 post
    • Prosjekter – 1 post

    Ut fra min interesse for å lære språk ville jeg på forhånd ha trodd at det skulle bli flere poster med språktema, men nei. Status for språkstudiene akkurat nå er at min ukentlige russisktime med Tanja i St. Petersburg har pause i sommerferien, og min russiske venninne og faste WhatsApp-samtalepartner, Ella, er på ferie, så det skjer ikke så mye på russiskområdet. Når det gjelder mandarin, har jeg nå over 400 dagers streak på DuoLingo, så man skulle tro jeg hadde lært en del. Men det er forbausende lite som sitter igjen. Jeg tror ikke at DuoLingo er veien å gå for å bli god i språk. Du kan lære en del ord, men ikke grammatikk. I det siste er det kommet veldig mange AI-apper og videoer som vil lære deg språk, så jeg har fått høre at det er dårligere tider for språklærere som underviser på nett.

    Jeg er både fascinert og litt skremt av hvor dyktige språkmodellene har blitt, og jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om hvor jeg synes grensen går når det gjelder hva som er greit og ikke greit med bruk av KI. Ville jeg la ChatGPT skrive en artikkel for meg eller redigere et romanutkast? Nei, absolutt ikke. Men jeg ser ingen problemer med å la ChatGPT hjelpe til når jeg lurer på hvordan jeg kan lage et skjema i WordPress eller med å hjelpe meg med informasjon som jeg trenger til skrivingen (ja, jeg vet at jeg må dobbeltsjekke resultatene). Og jeg har brukt ChatGPT til å lage bildet til dette innlegget.

    Det er spennende å utforske hvordan menneske og maskin kan samarbeide om å skape noe. Mennesket kan beskrive et behov og legge noen grunnleggende premisser, så kan KI få frihet til å utføre oppgaven innenfor gitte rammer. Deretter kan mennesket gi sin vurdering og tilbakemelding, slik at resultatet kan bli enda bedre. Og så gjentar man eventuelt prosessen til man er fornøyd. Dette har jeg nå forsøkt å utforske i praksis.

    KI + meg = 💡

    Som et eksperiment har jeg i sommer hatt en dialog med ChatGPT om hvordan vi kunne utforme et kurs i mandarin på norsk for voksne nybegynnere. ChatGPT kan mandarin og har oversikt over læringsmålene i HSK1, (Hànyǔ Shuǐpíng Kǎoshì) som er en internasjonal standardisert prøve i kinesisk for personer som ikke har kinesisk som førstespråk. Vi lager et kurs som tar for seg ca. halvparten av innholdet til HSK1 (rundt 150 ord). Jeg er medredaktør, testbruker, språkkonsulent for norsk og korrekturleser. Til teksten lager vi også et sett med flashcards for Anki-appen, så man kan øve seg på å kjenne igjen tegn og ord. Nedenfor kan du se et klipp fra første kapittel. Selv om tegnene i mandarin kan synes kompliserte, er det til gjengjeld en del ting i grammatikken som er superenkle. Som at personlige pronomen ikke bøyes. Et annet interessant særtrekk er at pronomen for han, hun og det er tre forskjellige skrifttegn, men de uttales likt.

    Personlige pronomen bøyes ikke på mandarin.. Her kan du lære»du» og «jeg».

    Vi (jeg og ChatGPT) jobber videre med dette, så får vi se hva det blir til. Det er ikke så lett å konkurrere med kule apper, men det har den positive bieffekten at jeg selv lærer mye av å holde på med det. Og det kjennes ut som et virkelig samarbeid. Vi bruker en god del tid på diskusjoner for å komme fram til gode løsninger, så ingen av oss kunne ha gjort dette alene.

    Fortsettelse følger (kanskje) …

    Ros og ris mottas med takk

    Men tilbake til Gnistfangerens ett-årsjubileum. Noe av utfordringen min er at det er så mange ting jeg har lyst til å skrive om, og det spriker i alle retninger, så det blir ikke en blogg som har ett spesielt tema. Ikke bare bærekraft, ikke bare mat, ikke bare språk. Ikke bare skriving og bøker. Det blir kanskje litt rotete. Samtidig liker jeg mangfoldet. Og kanskje finnes det noen flere som liker mangfold og variasjon og deler noen av mine interesser.

    Jeg hører gjerne fra dere som leser Gnistfangeren, med ros og ris. Er det noen temaer jeg burde skrive mere om? Og er det interessant med en blogg som handler om hummer og kanari?

    ← Tilbake

    Takk for svaret ditt. ✨

    Hva vil du gjerne finne mer av på Gnistfangeren?

    Har du mer på hjertet, blir jeg også veldig glad for en kommentar nedenfor.

  • Hjernegymnastikk og menneskemøter!

    Hjernegymnastikk og menneskemøter!

    Jeg vil slå et slag for å lære fremmedspråk. Det er ikke så viktig hvilket språk du lærer, det er uansett god hjernegymnastikk og bidrar ifølge språkforskere til å forsinke den kognitive aldringen. For ikke å snakke om hvor tilfredsstillende det er å kunne noe som ikke alle andre kan. Og hvem vet hvilke muligheter det kan komme til å åpne for deg en gang i framtiden!

    Lingaphone har tilbudt selvstudiumkurs i språk siden 1901, basert på at man lærer et språk best gjennom å snakke språket.

    Min far var språkinteressert og hadde Lingaphone-kurs (LP-plater) på spansk, fransk, italiensk og russisk. Han startet hver morgen med en språkleksjon, og tok for seg ett og ett språk etter tur. Og plutselig en dag kom russiskkunnskapene til nytte, da jobben som millitærattache i Moskva ble ledig. Jeg tilbragte selv ett år i Moskva sammen med foreldrene mine som tenåring. Det ble starten på min interesse for russisk språk, og jeg fortsatte senere på språkkurs i Norge, som etterhvert ledet fra til eksamen på nivå B1, det vil si lavere mellomnivå.

    For den som ikke har kjennskap til det russiske språket, kan jeg fortelle at det har 6 kasus, og at endelser for adjektiver, pronomener, tallord og substantiver varierer med kjønn og kasus. Det er også utfordringer med verbene – de finnes nesten alltid i to varianter – imperfektiv (prosess eller gjentatt handling) og perfektiv (avsluttet handling). Noen tenker kanskje at det kyrilliske alfabetet er en stor utfordring, men det synes jeg gikk veldig greit. Det er som å lære noter – når du først har lært det, kan du lese det og tenker ikke mer over det.

    Selv om jeg etterhvert kunne lese og forstå russiske tekster på mellomnivå, gikk det utrolig tregt med det muntlige. Selv den enkleste setning måtte hales ut av meg. Det var altfor mange grammatiske detaljer å tenke på, og så mange muligheter til å gjøre feil.

    Jeg undersøkte litt og fant fram til Oslo Tandem, som matchet meg med en russisk kvinne som hadde flyttet til Norge og var i ferd med å lære seg norsk. I flere år hadde vi fast avtale om å snakkes på nett en kveld i uken – en halv time på norsk, en halv time på russisk.Hun fikk sin norskeksamen og etterhvert også både mastergrad og jobb, og jeg håper at samarbeidet vi hadde var med til å støtte opp om hennes språkutvikling. For meg ga det en skikkelig boost for muntlig russisk. Ikke at jeg er så flink, men jeg ble i hvert fall mye flinkere til å utnytte det ordforrådet jeg faktisk har opparbeidet og er ikke så redd for å si noe galt.

    Senere er jeg blitt kjent med en annen russisk kvinne som bor i Oslo. Vi møtes ukentlig på nett og leser for hverandre, hun på norsk og jeg på russisk. Vi retter på hverandres uttale og forklarer ukjente ord og uttrykk. Dette fyller et annet behov enn den første utvekslingsavtalen jeg hadde, for det er stor forskjell på ordforråd og uttrykksmåter i litteratur og i dagligspråk. Av og til møtes vi også fysisk og går på konsert, kafe eller museum. At hun er i 30-årene og jeg over 60 er ingen hindring.

    Det siste halvåret har vi vært to norske som har laget vår egen språkkafe sammen med to russiskspråklige damer fra Ukraina, som nå bor i Norge og går på språkkurs for å lære norsk.

    To fra Ukraina og to fra Norge. Vi hjelper hverandre med å lære språk, samtidig som vi bygger vennskap mellom mennesker og forståelse mellom kulturer.

    Vi møtes noen ganger i måneden over en kaffekopp og snakker om hva vi har gjort i det siste. Samtalen går om hverandre på russisk og norsk, og vi retter på hverandre hvis noen sier noe feil. Nylig hadde vi juleavslutning, der vi møttes og laget og spiste middag sammen. Alle bidro med ingredienser til måltidet, og det ble et fantastisk måltid og en hyggelig kveld.

    Juleavslutning for språkkafeen. Alle bidro med sitt, og det ble et strålende måltid og en veldig hyggelig kveld.

    Hvis du vil utvikle muntlige ferdigheter i fremmedspråk, vil jeg sterkt anbefale å finne en partner som ønsker å lære norsk, og som har som morsmål det språket du selv ønsker å lære. Da blir det en gjensidig utveksling som begge parter har glede av, og det er gratis. Jeg har spesielt god erfaring med å ha faste avtaler om dag og tid, så det er holdt av plass i kalenderen. Det er spennende og berikende å bli kjent med noen som du kanskje ellers aldri ville ha truffet, og nå som det er blitt så enkelt å møtes på nett, er avstand ingen unnskylding for å la være!

    Selv om vi nå kan bruke apper til å oversette tekst mellom de fleste språk, kan det aldri bli det samme som direkte kommunikasjon mellom mennesker!

    P.S. Apropos hjernegymnastikk, så gjør jeg også spede forsøk på å lære mandarin, men det er en historie for en annen gang.