Stikkord: AI

  • Herlige rutiner

    Herlige rutiner

    Din dyrebare beslutningsenergi

    Det er slitsomt å måtte ta avgjørelser. Du skal kanskje velge mellom mange alternativer, og du må tenke gjennom alt som taler for og i mot. Hjernen har begrenset kapasitet til den slags oppgaver, og det kan være smart å spare hjernekraft til andre og viktigere ting. Automatisering er et bra prinsipp for å få gjennomført rutineoppgaver, derfor er det lurt å gjøre handlinger som du ønsker å gjenta til vaner. For eksempel antar jeg at du ikke behøver å bruke noe beslutningsenergi for å få pusset tennene hver dag.

    I jobbsammenheng er vi vant til at det er en del faste rutiner, for eksempel at det er avdelingsmøte hver onsdag morgen klokka ni, eller at det er lunsjpause fra 11:30 til 12. På samme måte kan du tenke på vaner som forpliktende avtaler du har med deg selv. Jeg vil bruke et par eksempler på vellykket automatisering fra mitt eget liv.

    For litt over ett år siden bestemte vi oss for at vi hver kveld skulle lese noen sider høyt fra en bok, som en motvekt mot all skjermbruken, og også fordi det er hyggelig å gjøre noe sammen. Det var så vellykket, at det er blitt en fast vane. I ni-tiden hver kveld setter vi oss sammen i stuen, og jeg leser et passe antall sider høyt fra den boken vi for tiden holder på med. Dette har vi nå gjort i over ett år, og på den tiden har vi kommet gjennom en roman, en bok om kinesisk historie, og nå er vi i gang med tredje bind av en romanserie fra det gamle Egypt. Det fine er at vi begge er innstilt på at dette skal vi gjøre hver kveld, så det blir ikke noen diskusjon om vi skal eller ikke skal gjennomføre det. Selvfølgelig kan det skje at en av oss ikke er hjemme en kveld, og da faller høytlesingen bort. Ikke noe problem. Men det er unntakene. Regelen er at vi gjør det.

    En annen vane er at jeg starter hver hverdag med 5 km rask gange på tredemølle. Det var omtrent så langt som jeg tidligere gikk for å komme fram og tilbake til jobben. Nå, som jeg ikke lenger er i fast jobb, må jeg skaffe meg mosjon på annen måte. Og selv om det er kjedelig og slitsomt å gå på tredemøllen, er det tilfredsstillende etterpå, og jeg ser på det som en investering i helse. Jeg har bestemt meg for at dette skal jeg gjøre hver dag, mandag til fredag, og da gjør jeg det bare, uten noen indre diskusjon av om jeg kanskje akkurat i dag skulle droppe treningen. For det er alltid lett å finne på unnskyldninger for å la være.

    Egentlig liker jeg veldig godt penn og papir, selv om jeg tilbringer mye tid foran en skjerm. En tid drev jeg med «Bullet-journaling», da tegnet jeg opp en side pr. måned med en liste over vaner og uvaner jeg ville følge med på, slik at jeg på slutten av måneden hadde et visuelt bilde av hvor «flink» jeg hadde vært. Jeg ser i min gamle bullet-journal at jeg var veldig flink til å bruke beina til jobben i februar 2017, men det ble litt mye kaker og gotteri. Skriving ble det lite av, og jeg klarte ikke å følge opp mitt gode forsett om å planlegge for neste dag før jeg la meg om kvelden.

    «Habit-tracker» fra min Bullet-journal i 2017 – røde markeringer for ting jeg ikke ville gjøre for mye av, som for eksempel drikke alkohol eller bruke penger til å gå på kafe. Grønne markeringer for vaner, eller ting jeg gjerne ville gjøre mer av.

    Etter at jeg sluttet i jobben og må organisere dagene mine selv, var det til å begynne med litt utfordrende å finne ut hva jeg skulle gjøre og når. Jeg kan gjøre ingenting en hel dag hvis jeg vil, eller sitte hele dagen med bokprosjektet mitt, eller noe helt annet. Men for å føle meg fornøyd med tilværelsen, trenger jeg at det er en viss balanse, at jeg sikrer meg å få gjort nok av det jeg gjerne vil ha plass til i livet mitt, så kan resten av tiden fylle seg opp mer tilfeldig med andre ting. Så jeg begynte å tenke på om jeg skulle prøve meg på «habit-tracking» igjen. Jeg har prøvd en app som heter «Habit» på iPhone. Den er slett ikke så dum, og hadde en del ekstra funksjonalitet som jeg ikke syntes jeg trengte, men jeg ville gjerne gjenskape følelsen jeg fikk av å se på den gamle håndlagde papirversjonen med hele bildet av måneden under ett.

    Vaneloggen «Gnistspor» blir til

    Jeg brukte først ChatGPT til å lage en mal i Excel, som kunne vært brukbar, men som det nesten alltid skjer, vokser appetitten på mer funksjonalitet. Derfor konsulterte jeg Claude Code for å se om vi sammen kunne lage en app som hadde den nødvendige fleksibiliteten, samtidig som den gir den visuelle månedsoversikten jeg ønsket meg. Jeg hadde noen begrensninger i utgangspunktet. Gnistfangeren.no er ikke noe jeg tjener penger på, bortsett fra hvis noen kjøper en kopp kaffe til meg, og jeg ville lage noe som jeg kan dele gratis med andre. Derfor kan det ikke være en løsning som koster mye å drifte. Dessuten er det noe som heter GDPR, og jeg ønsker ikke å ha ansvar for å lagre persondata. Løsningen vi kom fram til innebærer at data kun lagres i din egen nettleser, på den enheten du velger å bruke. Det betyr at du må velge å bruke appen enten på PC/MAC eller på mobiltelefon, du kan ikke bytte mellom dem. (Men det er mulig å eksportere dataene fra en enhet og importere til en annen.)

    Nedenfor ser du et skjermbilde fra appen min, «Gnistspor». Med «Gnistspor» kan du opprette din egen vanelogg. Her har jeg lagt inn noen eksempler på vaner jeg ønsker å følge med på. Når dette skrives er det 8. september 2026, og jeg har kjøpt meg en boks med D-vitaminer som jeg begynte å ta i dag, derfor er det ikke registrert noe de 6 første dagene i måneden. Siden appen ble ferdig i dag, husket jeg ikke om jeg hadde spist sukker de første 6 dagene, så derfor er det ikke registrert noe. Men 7. september spiste jeg en kake, derfor den røde ruten – det var ikke en sukkerfri dag. Vaneloggen kan brukes både til vaner og uvaner, man må bare formulere vanen som det omvendte, altså hvis uvanen du vil bli kvitt er å røyke, så blir vanen du skal logge «Røykfri dag»

    Eksempel på en vanelogg laget med appen Gnistspor.

    Nedenfor ser du skjermbildet du kan bruke for å registrere en ny vane. Hvis du velger «daglig» eller «hverdager» eller bestemte ukedager, vil appen anta at dette er noe du ønsker å gjøre på alle de aktuelle dagene. Hvis du har et mål om for eksempel å trene 8 dager i måneden, men ikke vet hvilke dager, så velger du «Valgfri» og setter månedsmålet til 8.

    Skjermbilde fra vanelogg-appen «Gnistspor», som viser valgene du har når du registrerer en ny vane.

    Hvis du har lyst til å teste vaneloggen «Gnistspor», så finner du lenken her: vaner.gnistfangeren.no. Den er gratis.

    Har du forslag til forbedringer, eller støter på problemer med «Gnistspor», så ta kontakt. Hvis du vil vise at du setter pris på Gnistfangeren, kan du gjøre det med å kjøpe en kaffe til meg.

  • Gnistfangeren fyller ett år

    Gnistfangeren fyller ett år

    Tilbakeblikk

    16. juli 2026 fylte Gnistfangeren ett år, og jeg ser tilbake på 25 publiserte poster. Jeg tenkte opprinnelig at det skulle bli en post i uken, men det er rart som tiden flyr. Slik fordelte postene seg:

    • Bærekraft i hverdagen – 6 poster
    • Hverdagstanker – 6 poster
    • Kreativitet og skriving – 6 poster
    • Mat – 3 poster
    • Skaperglede – 2 poster
    • Språk og læring – 1 post
    • Prosjekter – 1 post

    Ut fra min interesse for å lære språk ville jeg på forhånd ha trodd at det skulle bli flere poster med språktema, men nei. Status for språkstudiene akkurat nå er at min ukentlige russisktime med Tanja i St. Petersburg har pause i sommerferien, og min russiske venninne og faste WhatsApp-samtalepartner, Ella, er på ferie, så det skjer ikke så mye på russiskområdet. Når det gjelder mandarin, har jeg nå over 400 dagers streak på DuoLingo, så man skulle tro jeg hadde lært en del. Men det er forbausende lite som sitter igjen. Jeg tror ikke at DuoLingo er veien å gå for å bli god i språk. Du kan lære en del ord, men ikke grammatikk. I det siste er det kommet veldig mange AI-apper og videoer som vil lære deg språk, så jeg har fått høre at det er dårligere tider for språklærere som underviser på nett.

    Jeg er både fascinert og litt skremt av hvor dyktige språkmodellene har blitt, og jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om hvor jeg synes grensen går når det gjelder hva som er greit og ikke greit med bruk av KI. Ville jeg la ChatGPT skrive en artikkel for meg eller redigere et romanutkast? Nei, absolutt ikke. Men jeg ser ingen problemer med å la ChatGPT hjelpe til når jeg lurer på hvordan jeg kan lage et skjema i WordPress eller med å hjelpe meg med informasjon som jeg trenger til skrivingen (ja, jeg vet at jeg må dobbeltsjekke resultatene). Og jeg har brukt ChatGPT til å lage bildet til dette innlegget.

    Det er spennende å utforske hvordan menneske og maskin kan samarbeide om å skape noe. Mennesket kan beskrive et behov og legge noen grunnleggende premisser, så kan KI få frihet til å utføre oppgaven innenfor gitte rammer. Deretter kan mennesket gi sin vurdering og tilbakemelding, slik at resultatet kan bli enda bedre. Og så gjentar man eventuelt prosessen til man er fornøyd. Dette har jeg nå forsøkt å utforske i praksis.

    KI + meg = 💡

    Som et eksperiment har jeg i sommer hatt en dialog med ChatGPT om hvordan vi kunne utforme et kurs i mandarin på norsk for voksne nybegynnere. ChatGPT kan mandarin og har oversikt over læringsmålene i HSK1, (Hànyǔ Shuǐpíng Kǎoshì) som er en internasjonal standardisert prøve i kinesisk for personer som ikke har kinesisk som førstespråk. Vi lager et kurs som tar for seg ca. halvparten av innholdet til HSK1 (rundt 150 ord). Jeg er medredaktør, testbruker, språkkonsulent for norsk og korrekturleser. Til teksten lager vi også et sett med flashcards for Anki-appen, så man kan øve seg på å kjenne igjen tegn og ord. Nedenfor kan du se et klipp fra første kapittel. Selv om tegnene i mandarin kan synes kompliserte, er det til gjengjeld en del ting i grammatikken som er superenkle. Som at personlige pronomen ikke bøyes. Et annet interessant særtrekk er at pronomen for han, hun og det er tre forskjellige skrifttegn, men de uttales likt.

    Personlige pronomen bøyes ikke på mandarin.. Her kan du lære»du» og «jeg».

    Vi (jeg og ChatGPT) jobber videre med dette, så får vi se hva det blir til. Det er ikke så lett å konkurrere med kule apper, men det har den positive bieffekten at jeg selv lærer mye av å holde på med det. Og det kjennes ut som et virkelig samarbeid. Vi bruker en god del tid på diskusjoner for å komme fram til gode løsninger, så ingen av oss kunne ha gjort dette alene.

    Fortsettelse følger (kanskje) …

    Ros og ris mottas med takk

    Men tilbake til Gnistfangerens ett-årsjubileum. Noe av utfordringen min er at det er så mange ting jeg har lyst til å skrive om, og det spriker i alle retninger, så det blir ikke en blogg som har ett spesielt tema. Ikke bare bærekraft, ikke bare mat, ikke bare språk. Ikke bare skriving og bøker. Det blir kanskje litt rotete. Samtidig liker jeg mangfoldet. Og kanskje finnes det noen flere som liker mangfold og variasjon og deler noen av mine interesser.

    Jeg hører gjerne fra dere som leser Gnistfangeren, med ros og ris. Er det noen temaer jeg burde skrive mere om? Og er det interessant med en blogg som handler om hummer og kanari?

    ← Tilbake

    Takk for svaret ditt. ✨

    Hva vil du gjerne finne mer av på Gnistfangeren?

    Har du mer på hjertet, blir jeg også veldig glad for en kommentar nedenfor.

  • Reservedeler = bærekraft i praksis

    Reservedeler = bærekraft i praksis

    Honnør til alle produsenter som selger reservedeler og reparasjonsutstyr, så produktene deres kan leve lenger. Denne gangen går rosen til Bose!

    Jeg har et Bose lyddempende headset, som ble kjøpt omtrent på den tiden da de akkurat hadde gått over fra headset som du måtte sette batterier i, til oppladbare modeller. Det vil si at det er en god del år siden. Men etterhvert ble øreputene slitt, sprukne og sammensunkne, og det havnet i nederste skrivebordskuff. Det fungerte fortsatt, men så ut som en skraphaug.

    I forrige uke fikk jeg til min store sorg vite at Skriveloftet på Litteraturhuset skal nedlegges . Det som var blitt mitt nye arbeidssted, der jeg håpefullt skriver på mine forskjellige prosjekter. Skriveloftet er noe så fantastisk som et rom der rundt 30 skrivende mennesker kan sitte og arbeide i et åpent landskap i total stillhet. Ingen forstyrrelser overhodet. Selv vibrasjon på mobiltelefonene skal være slått av. Slike arbeidsforhold er det så godt som umulig å skaffe seg i et annet kontorfellesskap.

    Jeg liker å være forberedt, og ser for meg et mulig framtidig scenario der jeg kan komme til å dele kontor med mennesker som ikke er fullt så stille og hensynsfulle. Så med tanke på framtiden ble det interessant å finne ut om det gamle headsettet fortsatt kunne brukes. Jeg gravde det fram fra skuffen, og det så virkelig begredelig ut. Men kanskje det var mulig å fikse det?

    Chat GPT sa ´det er enkelt´ – og det var det … nesten

    Etter en rask konferanse med Chat GPT fikk jeg hjelp til å finne et nettsted som solgte originale deler, og få dager etter lå de nye øreputene i postkassen. Til og med sølvfarget, som de gamle.

    Et raskt søk på YouTube ga meg selvtillit nok til å bytte dem selv. Det så veldig enkelt ut på filmen, men det var ikke fullt så knirkefritt i virkeligheten. Jeg tilstår at jeg plundret en god stund før jeg fikk det til.

    Det er ikke helt like fint som nytt, bøylen på toppen av hodet er litt slitt. Likevel er gleden over å ha fikset dette og forlenget levetiden med flere år faktisk større enn gleden ville vært over et flunkende nytt headset.

    Det skulle egentlig vært ett «før»- og ett «etter»-bilde, men jeg var så ivrig etter å se om jeg fikk det til, at jeg røsket av de gamle øreputene uten å ta bilde først.

    Hva har du reparert i det siste – eller hva har du lyst til å prøve å reparere? Fortell gjerne i kommentarfeltet!

  • Trenger jeg en iPad?

    Trenger jeg en iPad?

    Det er komisk at etterhvert som vi bytter ut papirløsninger med digitale varianter, dukker det opp nye digitale løsninger, som imiterer opplevelsen av å bruke papir og blyant. Se bare på suksessen Remarkable har hatt med sine digitale notatblokker.

    Det er mange spørsmål man kan diskutere med en KI kamerat. I dag har jeg forsøkt å finne ut om jeg bør kjøpe en iPad, når jeg allerede har en MacBook Air og en iPhone. Og nå har jeg samlet mange gode argumenter for hvorfor jeg trenger en.

    Digitale aviser sparer papir, men jeg savner å kunne gjette kryssordoppgaven med blyant og viskelær.

    Vi har nettopp byttet ut papiravisen med et digitalt abonnement. Og det fungerer stort sett greit på skjerm, men jeg savner kryssordoppgavene og de små hjernetrimoppgavene, som jeg nå bare får sett bilde av, og som ikker er laget for å løses digitalt. Etter at jeg sluttet i min faste jobb og administrerer arbeidstiden selv, kan jeg tillate meg å somle litt ekstra med morgenkaffen, med «Kaffepause-kryssordet» i Aftenposten. iPad og Apple Pencil kan kanskje være løsningen? Ikke still meg det utidige spørsmålet om hvor mange måneder jeg må lese digitalavis istedenfor papiravis før det veier opp for kostnaden med en iPad. Tenk på alt papiret vi også sparer, det må tas med i det store regnskapet.

    OK – jeg innrømmer at et billig alternativ ville være å printe ut siden med oppgavene og løse dem på papir, men den dumme blekkskriveren vi har hjemme brukes så sjelden at den aldri virker når jeg har bruk for den, da må det kjøres renseprogram. Og hvordan var nå det, igjen?

    En annen etterlengtet anvendelse er å kunne gjøre notater for hånd i pdf-dokumenter. For eksempel er jeg interessert i å lære språk, og da er det fint å kunne gjøre glosenotater i margen. For tiden leser jeg en pdf-versjon av Смерть Ахиллеса (Akilles´ død) av Boris Akunin, riktignok i en adaptert versjon, tilpasset et moderat til middels ordforråd, og jeg har nettopp lært meg den nye ordet заговор «zagovor», som betyr sammensvergelse/ konspirasjon/ komplott.

    Boken «Akilles´død» av Boris Akunin i adaptert utgave er tilpasset et ordforråd på 2300 ord.

    Boken er en del av en serie om Erast Fandorin, som er en detektiv i det russiske keiserdømmet, og i denne boken er det en kjent general og krigshelt som dør under mystiske omstendigheter. Boris Akunins bøker er blitt forbudt i Russland etter at han ble stemplet som utenlandsk agent, og russiske myndigheter har utstedt arrestordre på ham og dømt ham til 14 års fengsel. Serien om Fandorin er forøvrig utgitt på norsk. Så vidt jeg har klart å finne ut bor forfatteren nå i London.

    Et annet argument for iPad er å kunne se på film mens jeg går på tredemølle. Har forsøkt med mobilen, men det blir for smått for en som er litt nærsynt. Om vinteren når det er glatt på fortauene, er det lett å argumentere for at tredemølle er et nyttig redskap for å holde seg i form, og da kan en episode av en Netflix-serie i kategorien «guilty pleasures» være fin motivasjon og belønning for 5 kilometer på møllen.

    Og apropos «guilty pleasures» må jeg tilstå at jeg er veldig svak for vakre og stemningsfulle dataspill. Nå snakker vi ikke om skyting og vold eller stressende, avhengighetsskapende spill som etterlater deg skjelvende og utmattet. Nei, jeg snakker om langsomme, spill med interessante ting du må utforske, mysterier som skal løses, som Room og Rusty Lake-spillene, som jeg har spilt på min lille iPhone-skjerm. Tenk så fine de og andre lignende spill vil bli i større versjon på en iPad. Som jeg kan ta med meg og sette meg med i sofakroken (OK, ikke så godt argument, jeg sitter sjelden i sofakroken).

    Ved å ta tilbake muligheten for å skrive og tegne for hånd, kombinert med det digitale, så får vi kanskje med oss noe av det beste fra begge verdener?

    Jeg har forsøkt å bygge opp en argumentasjon som leder fram til en uunngåelig konklusjon – Jannike, det er klart at du trenger en iPad. Skjønner virkelig ikke hvordan du har klart deg så lenge uten! Jeg vet ikke om argumentene har nok tyngde.

    Nå skal jeg bruke et triks, som er ganske effektivt når det er noe man ønsker seg. Ikke løp og kjøp, men vent ihvertfall noen uker, gjerne en måned hvis det er noe stort og dyrt, og kjenn etter om ønsket er like sterkt.

    P.S. Jeg prøvde å ta bilde av kryssordoppgaven i Aftenposten og se om jeg kunne løse den med å skrive med fingeren på skjermen på mobilen. Ha, ha. Helt umulig. Klarte ikke engang å treffe i riktig rute. Prøvde så, etter tips fra ChatGPT, å kjøpe en billig kapasitiv stylus (tenk en penn med gummitupp istedenfor skrivespiss), det gikk bare litt bedre enn å skrive med fingeren, men fortsatt kjentes det mest som å skrive med en pølse, og jeg måtte forstørre opp rutenettet og arbeide med en liten del av kryssordet om gangen på den lille mobilskjermen, for at det i det hele tatt skulle være mulig. Jeg klarte det til slutt. Det tok kanskje fire ganger så lang tid som det ellers ville gjort, og skriften ser ut som det er en førsteklassing som har skrevet det. Mer underholdning for pengene, men jeg tror nok fortsatt at jeg ønsker meg en iPad.

    D.S.

  • Miljøquiz brettspill med AI-motspiller

    Miljøquiz brettspill med AI-motspiller

    Hva en amatør kan få til med vibe coding

    Er jeg en dilletant? Med minimale forkunnskaper har jeg laget et miljøquiz-brettspill med AI-motspiller. Hvis du ble så interessert at du leser videre, finner du lenke til spillet nederst.

    Vibe coding går kort sagt ut på at du kommuniserer med at AI program ved hjelp av naturlig språk og formidler hva du ønsker å få utrettet.

    Så unna vei, programmerere, her kommer jeg og min nye bestevenn Claude Code og min gamle kompis Chat GPT. Sammen har vi i løpet av en helg laget et digitalt brettspill inspirert av det klassiske «Snakes and ladders» eller «Stigespill», men med innlagte miljøspørsmål, som kan gi ekstra terningkast.

    Min programmeringskompetanse er relativt beskjeden. Riktignok har jeg 12 vekttall informatikk fra Blindern (deriblant grunnkurs i programmering) for mange år siden, men det kommer man ikke så langt med. Han jeg er gift med er derimot en erfaren programmerer, som jobber med å utnytte kunstig intelligens til søk i informasjonssystemer, og jeg har sett hvordan AI har effektivisert hans arbeid. Det ga meg ideen til å se om jeg selv kunne klare å utnytte de samme verktøyene til å lage noe som virket. Og slik startet mitt bekjentskap med Claude Code. Chat GPT var jeg kjent med fra tidligere.

    To gode hjelpere

    I likhet med Chat GPT er Claude høflig og oppmuntrende, og han syntes min ide om et miljøquiz brettspill var en flott ide for bloggen min. Jeg forklarte funksjonaliteten med slanger og stiger og beskrev så godt jeg kunne hva jeg var ute etter. Og VOW! Claude kastet seg over oppgaven og kodet i vei et første utkast etter mine spesifikasjoner. Det så slett ikke så ille ut, som du kan se nedenfor, og det virket!!! Men jeg hadde ikke vært nøye nok med spesifikasjonene, tallene skulle begynne nederst til venstre og så gå i sikksakk oppover fra linje til linje. Og selv om funksjonaliteten med stiger og slanger var der, så kunne man ikke se hvor stigen førte hen, eller langt ned du ville falle hvis du traff på en slange. Men det var en bra start. Slik så det første forsøket ut:

    Første forsøk på å lage et miljøquiz brettspill, foreløpig med bare 1 spiller

    Vi utvidet spillet til 100 ruter og fikset nummereringen. Jeg spilte spillet – og alt fungerte, selv om jeg fortsatt savnet visuelle stiger og slanger. Men det var dessverre ganske kjedelig, og poengene for å svare riktig på miljøspørsmål ga lite mening, siden det varierte veldig hvor mange spørsmål du ble eksponert for i løpet av spillet. Man kunne risikere å spille gjennom hele spillet uten å få et eneste spørsmål. Jeg droppet derfor poengene og introduserte i stedet en AI-motspiller, eller rettere sagt tre varianter – en smarting, som kan mye om miljø, en som er ganske miljøinteressert, og en som ikke har giddet å sette seg inn i noe, som da selvfølgelig har høy sannsynlighet for å svare feil på spørsmålene. Og så lot vi det være tettere mellom miljøspørsmålene. Nå begynte funksjonaliteten å ligne på noe. Men designet var fremdeles ikke noe å skryte av.

    Claude og Chat og jeg er et superteam

    Claud er en racer til å kode, men litt begrenset når det gjelder design. Jeg konsulterte derfor min andre AI-medhjelper, Chat GPT og fikk hjelp til å designe et brett med slanger og stiger, jeg tenkte det bare skulle være et bilde som kunne legges oppå brettet som Claude hadde laget. Når vi fikk satt inn stiger og slanger, oppdaget jeg at de koordinatene jeg hadde lagt inn for slanger og stiger var slik at noen stiger og slanger krysset hverandre – det ga et rotete inntrykk, og jeg måtte korrigere plasseringene for å få det til å se noenlunde harmonisk ut. Jeg var rimelig fornøyd med resultatet, men så stakk min bedrevitende mann hodet inn og kastet et blikk på verket. Han var foreløpig ikke så imponert og sa at hvis jeg skulle lage et dataspill, så burde jeg bruke vektorgrafikk for å få responsivt design. Ja – det bør fungere på nettbrett og mobil, så du kan spille det hvis du sitter på bussen og kjeder deg. Det ble en ny runde med Chat GPT, og vi kom fram til brettet med slanger og stiger og sjakkruter, som du ser nedenfor, som jeg så ga til Claude, som la det inn i spillet. Og så ble det nye runder med prøving og finpuss.

    Det er alltid noe mer man kan ønske seg og ting som kan forbedres. Jeg oppdaget at det var vanskelig å få med seg hva som skjedde på skjermen samtidig som jeg skulle følge med på terningkastene. Det ble løst med at motspillers miljøspørsmål ble vist i samme format som ditt eget, i stedenfor bare å blafre forbi i meldingsfeltet. Og så la vi på noen lydeffekter på slanger og stiger og også på flytting av brikkene, samtidig som vi animerte flyttingen av brikker fra rute til rute for å få det til å kjennes mer som et fysisk brettspill

    Ta alltid backup!

    Men det var ikke fritt for drama underveis. Da jeg endelig hadde fått spillet til å virke som jeg ville, var tiden kommet til å finne ut hvordan jeg kunne få publisert det på Gnistfangeren.no. Gnistfangeren er laget i WordPress, og med det abonnementet jeg har kjøpt er det noe begrenset funksjonalitet. Blant annet kan jeg ikke kjøre Javascript eller bruke iFrame. Vi prøvde forskjellige alternativer, og Claude ba meg om å kopiere koden og lime inn i en custom html-blokk i WordPress. Jeg hadde nettopp for sikkerhets skyld bedt Claude om å lagre koden på prosjektet mitt på GitHub. Dette var gresk for meg før jeg begynte å lage dette spillet, men jeg måtte opprette konto på GitHub for å lagre koden trygt, med versjonskontroll. Da jeg skulle kopiere koden, hadde jeg noen problemer med å åpne filen. Åpne den som ren tekst, sa Claude – og det gjorde jeg. Og vipps – så var html-filen forsvunnet, og all kodingen med den. Det hadde min Macbook Air gjort helt på egen hånd. I stedet satt jeg igjen med en liten tekstfil med noen få linjer. Da var jeg virkelig glad for at jeg kunne hente tilbake koden fra backup! Men vi endte likevel opp med ikke å få det til å virke ved å lime koden inn i WordPress, så da måtte jeg finne ut hvordan jeg skulle lage en GitHub page. For å få det til, måtte jeg gjøre repositoryet offentlig (det var også gresk for meg før dette). Så foreløpig vil du se en GitHub adresse i adressefeltet når du spiller spillet. Hvis jeg oppgraderer til WordPress Business, en merkostnad på ca. 200 kr i måneden, kan jeg bruke iFrame, og da vil spillet kjøre på Gnistfangersiden. Er det verdt det? Det kommer an på hvor mange jeg kan glede med et sånt spill, og om jeg har tenkt å lage flere.

    Jeg har satt meg som mål at hvis minst 50 personer spiller spillet, og hvis minst 10 stykker kjøper en kaffe til meg, så skal jeg spandere på meg en oppgradering av WordPress til Business-versjonen og lage det neste miljøinspirerte spillet som jeg allerede har en ide til. Så nå er jeg spent på responsen!

    Slik ble resultatet

    Her er det endelige resultatet – fortsatt bare et bilde. Hvis du vil spille spillet, må du gå til det grønne feltet nederst på siden.

    Teknisk løsning

    For den som er teknisk interessert, kan jeg med hjelp av min gode venn Claude fortelle følgende:

    Miljøquiz-brettspillet er bygget som en moderne webapplikasjon med følgende teknologier:

    • Frontend: Ren HTML5, CSS3 og vanilla JavaScript – ingen eksterne biblioteker eller rammeverk. Dette sikrer rask lasting og bred kompatibilitet.
    •  Spillbrett: SVG-grafikk generert programmatisk med JavaScript. Brettet tegnes dynamisk med rutenett, tallnummerering, stiger, slanger og spillebrikker.
    •  Spillogikk: Objektsorientert JavaScript med en hovedklasse (MiljoQuizGame) som håndterer spilltilstand, terningkast, spillerbevegelser og AI-logikk.
    •  Lydeffekter: Web Audio API brukes for å generere lydsignaler for terningkast, stiger, slanger og spørsmål.
    • Animasjoner: CSS-animasjoner og JavaScript-timere skaper smidig bevegelse av spillebrikker steg-for-steg rundt brettet.
    •  Hosting: GitHub Pages for gratis, pålitelig hosting med global CDN.
    •  WordPress-integrasjon: Lenket inn via Custom HTML-blokk med responsiv styling.

     Alt er kodet fra bunnen av uten eksterne avhengigheter, noe som gjør spillet raskt og vedlikeholdsvennlig

    Vil du gi meg en tilbakemelding?

    Hvis du nå har lyst til å teste spillet, så har du muligheten nedenfor. Og jeg vil veldig gjerne ha en tilbakemelding fra deg, hvis du du har kommentarer eller forbedringsforslag. Da går du bare tilbake til dette vinduet etter at du har spilt ferdig og legger inn en kommentar. På forhånd takk!

    🌱 Miljøquiz Brettspill 🎲

    Test din miljøkunnskap i dette interaktive brettspillet!

    🎮 Spill Miljøquiz Brettspill! 🌱

    (Åpnes i samme vindu – bruk tilbakeknappen for å returnere)

     

  • Boken – gått i glemmeboken?

    Boken – gått i glemmeboken?

    Når kjøpte du sist en bok? Du vet, en av disse rektangulære sakene med sider av papir som du kan bla i? Denne måneden, dette året eller i fjor, eller lengre siden? Eller hvor lenge er det siden du lånte en fysisk bok på biblioteket?

    Bokhyllen – et møbel på vei til å bli overflødig?

    Jeg er alvorlig bekymret for at lesekunsten etterhvert skal bli sett på som mindre viktig. Du kan jo alltid snakke med ChatGPT eller en annen AI-venn på telefonen eller datamaskinen og få informasjon om det du har bruk for. Og lurer du for eksempel på hvordan du skal fikse et eller annet, så finnes det alltids en video på YouTube, det er ikke nødvendig å lese bruksanvisningen.

    En annen utfordring for lesekunsten er at lydbøkene er på vei til å ta over for papirbøkene. Jeg er ikke noen motstander av lydbøker, tvert i mot, jeg er storkonsument. Det er topp underholdning mens jeg rører i grytene, går til jobb eller andre ting som ikke krever konsentrasjon. Likevel merker jeg at jeg har et annet forhold til lydbøker enn til de jeg har lest på papir. Kanskje husker jeg verken hva boken het eller hvem som skrev den, og kanskje bryter tankene mine inn i handlingen her og der så jeg mister bruddstykker av det som skjer.

    Det er helt naturlig at vi velger enkle løsninger når de er tilgjengelig. Hjernen er smart, den vil økonomisere med energien, og hvis vi ikke aktivt bekjemper trangen til å velge de minst arbeidskrevende løsningene, så taper boken i konkurransen.

    Hvorfor skal vi lese bøker?

    Så hvorfor skal vi velge å lese fysiske bøker, når vi kan få tak i informasjonen på andre måter?

    Det aller viktigste etter mitt syn er at det å fordype seg i en god bok styrker evnen til å konsentrere seg sammenhengende over et lengre tidsrom, noe som både barn, ungdommer og voksne synes å ha blitt dårligere til. Undersøkelser viser at lesing på skjerm gjør at det er vanskeligere å holde oppmerksomheten på det du leser, og vanskeligere å huske det du har lest.

    En internasjonal undersøkelse om 10-åringers leseforståelse,PIRLS 2021, viser at leseforståelsen for norske 10-åringer har gått ned, og en lignende trend er det også i de andre nordiske landene. Undersøkelsen viser at interessen for lesing har falt, og at færre elever leser i fritiden. Også elevenes foresatte leser noe mindre i fritiden.

    I tillegg til at lesing trener opp evnen til konsentrasjon, så er lesing også viktig for å utvikle et rikt ordforråd. Det er stor forskjell på talespråk og skriftspråk når det gjelder utvalg av ord. Det muntlige hverdagsspråket dekker behovet for å kunne kommunisere med familie og venner, men hvis du for eksempel skal lese lærebøker til et universitetsstudium kan overgangen bli utfordrende hvis du ikke er vant til å lese.

    Men dette ble litt vel pekefingeraktig – «du bør lese fordi det er bra for deg». Men det er ikke det som er mitt hovedbudskap. Du bør lese fordi bøkene gir inspirasjon til å lage dine egne indre bilder og leve deg inn i andre menneskers liv, følelser, dilemmaer, du kan oppleve eventyr, spenning, og bli kjent med andre land, folk og kulturer. Dette indre teateret er arenaen der lesegleden utfolder seg.

    Bøker fra siste besøk på biblioteket.

    Så hvordan kan vi fremme leseglede? Barn lærer av de voksne. Skjermene våre har en sterk tiltrekning på oss – små, som store. Hvis du selv sitter med nesen i mobilen, er det ikke så rart om barna dine velger iPad eller mobil fremfor bok.

    Høytlesning for små og store

    Jeg har ikke noen statistikk å vise til, men gjetter på at barn som blir lest høyt for har større sannsynlighet for å bli glad i å lese senere i livet. Hvis det stemmer, har jeg gjort en solid innsats. Jeg hadde små barn da Harry Potter bøkene var ganske nye, og jeg leste høyt for dem alle bøkene i serien, bortsett fra den siste, da var sønnen min så utålmodig etter å få vite hvordan det gikk, at han leste den på egen hånd.

    Slik verden er blitt, så er det mange som tilbringer en stor del av dagen foran en skjerm i forbindelse med arbeidet, og så fortsetter det kanskje foran andre andre skjermer når man kommer hjem. Hjemme hos oss har vi ikke TV, så da kan vi bli sittende om kvelden foran hver vår skjerm og se på to helt forskjellige ting. Tidligere satt man i hvert fall sammen foran en TV-skjerm og så på det samme programmet, og kunne diskutere det etterpå. For å balansere dette har vi innført noe nytt, som vi har praktisert de siste par månedene. Hver kveld har vi høytlesning fra en bok. Vi er to voksne mennesker som hver for oss er fullt i stand til å lese på egen hånd, men likevel gjør vi dette. En fin anledning til å lese noe annet enn vi ville valgt hver for oss. Det frister til fortsettelse og kan anbefales!

  • Er det greit å bruke AI?

    Er det greit å bruke AI?

    Jeg innrømmer det – jeg bruker Chat GPT neste daglig. Ikke til å skrive tekstene mine, men til for eksempel å hjelpe meg hvis det er noe jeg ikke får til i WordPress eller iMovie. Jeg har funnet ut at det er mye mer effektivt å spørre Chat GPT enn å begynne å søke i hjelpsystemene til programmene.

    Forleden dag da jeg skulle legge ut en post og ikke hadde noe bilde som passet, spurte jeg om ChatGPT kunne lage en tegning til meg, som kunne passe som illustrasjon. Resultatet ser dere nedenfor og i bloggposten «Nød lærer naken kvinne å spinne». Jeg synes tegningen ble fin, og ChatGPT hadde gitt meg akkurat det jeg hadde bedt om. Jeg spurte: «Kan du lage et forslag til illustrasjon (tegning) av en kvinne som står og klør seg i hodet foran et åpent kjøleskap, der det ligger noen poteter og løk, et beger med rømme og en liten kartong med kremfløte. På benken ved siden av henne står en boks med hermetiske kikerter og en boks hakkede tomater.»

    I etterkant har jeg begynt å lure – er det greit å bruke AI til å lage en illustrasjon? Bør jeg i så fall skrive at den er laget av ChatGPT, så ikke noen blir villedet til å tro at jeg har tegnet det selv? (Ingen som kjenner meg godt ville riktignok tro det.) Er det moralsk forkastelig, siden ChatGPT antakelig har trent seg på å studere massevis av tegninger som andre har laget, og jeg drar nytte av deres arbeid uten at de får noe kompensasjon? Men hvis det er galt, så er det kanskje galt å bruke kunstig intelligens i det hele tatt, som jo har trent seg på enorme mengder med andres data?

    Jeg kom frem til at det er riktig å merke tegningen med at den er AI-generert, og fikk hjelp av ChatGPT til å lage AI Gnistfanget-ikonet.

    Likevel var det noe som murret i bakhodet – jeg burde kanskje likevel gjøre et forsøk. Og det gjorde jeg. Resultatet ser du her:

    «Bare gjør så godt du kan», sa mannen min – og det gjorde jeg.

    Mannen min syntes at min tegning var finest, men han er inhabil.

    Så hvilken tegning synes du jeg burde ha brukt – den som er laget av ChatGPT eller min egen?