Stikkord: chatgpt

  • Herlige rutiner

    Herlige rutiner

    Din dyrebare beslutningsenergi

    Det er slitsomt å måtte ta avgjørelser. Du skal kanskje velge mellom mange alternativer, og du må tenke gjennom alt som taler for og i mot. Hjernen har begrenset kapasitet til den slags oppgaver, og det kan være smart å spare hjernekraft til andre og viktigere ting. Automatisering er et bra prinsipp for å få gjennomført rutineoppgaver, derfor er det lurt å gjøre handlinger som du ønsker å gjenta til vaner. For eksempel antar jeg at du ikke behøver å bruke noe beslutningsenergi for å få pusset tennene hver dag.

    I jobbsammenheng er vi vant til at det er en del faste rutiner, for eksempel at det er avdelingsmøte hver onsdag morgen klokka ni, eller at det er lunsjpause fra 11:30 til 12. På samme måte kan du tenke på vaner som forpliktende avtaler du har med deg selv. Jeg vil bruke et par eksempler på vellykket automatisering fra mitt eget liv.

    For litt over ett år siden bestemte vi oss for at vi hver kveld skulle lese noen sider høyt fra en bok, som en motvekt mot all skjermbruken, og også fordi det er hyggelig å gjøre noe sammen. Det var så vellykket, at det er blitt en fast vane. I ni-tiden hver kveld setter vi oss sammen i stuen, og jeg leser et passe antall sider høyt fra den boken vi for tiden holder på med. Dette har vi nå gjort i over ett år, og på den tiden har vi kommet gjennom en roman, en bok om kinesisk historie, og nå er vi i gang med tredje bind av en romanserie fra det gamle Egypt. Det fine er at vi begge er innstilt på at dette skal vi gjøre hver kveld, så det blir ikke noen diskusjon om vi skal eller ikke skal gjennomføre det. Selvfølgelig kan det skje at en av oss ikke er hjemme en kveld, og da faller høytlesingen bort. Ikke noe problem. Men det er unntakene. Regelen er at vi gjør det.

    En annen vane er at jeg starter hver hverdag med 5 km rask gange på tredemølle. Det var omtrent så langt som jeg tidligere gikk for å komme fram og tilbake til jobben. Nå, som jeg ikke lenger er i fast jobb, må jeg skaffe meg mosjon på annen måte. Og selv om det er kjedelig og slitsomt å gå på tredemøllen, er det tilfredsstillende etterpå, og jeg ser på det som en investering i helse. Jeg har bestemt meg for at dette skal jeg gjøre hver dag, mandag til fredag, og da gjør jeg det bare, uten noen indre diskusjon av om jeg kanskje akkurat i dag skulle droppe treningen. For det er alltid lett å finne på unnskyldninger for å la være.

    Egentlig liker jeg veldig godt penn og papir, selv om jeg tilbringer mye tid foran en skjerm. En tid drev jeg med «Bullet-journaling», da tegnet jeg opp en side pr. måned med en liste over vaner og uvaner jeg ville følge med på, slik at jeg på slutten av måneden hadde et visuelt bilde av hvor «flink» jeg hadde vært. Jeg ser i min gamle bullet-journal at jeg var veldig flink til å bruke beina til jobben i februar 2017, men det ble litt mye kaker og gotteri. Skriving ble det lite av, og jeg klarte ikke å følge opp mitt gode forsett om å planlegge for neste dag før jeg la meg om kvelden.

    «Habit-tracker» fra min Bullet-journal i 2017 – røde markeringer for ting jeg ikke ville gjøre for mye av, som for eksempel drikke alkohol eller bruke penger til å gå på kafe. Grønne markeringer for vaner, eller ting jeg gjerne ville gjøre mer av.

    Etter at jeg sluttet i jobben og må organisere dagene mine selv, var det til å begynne med litt utfordrende å finne ut hva jeg skulle gjøre og når. Jeg kan gjøre ingenting en hel dag hvis jeg vil, eller sitte hele dagen med bokprosjektet mitt, eller noe helt annet. Men for å føle meg fornøyd med tilværelsen, trenger jeg at det er en viss balanse, at jeg sikrer meg å få gjort nok av det jeg gjerne vil ha plass til i livet mitt, så kan resten av tiden fylle seg opp mer tilfeldig med andre ting. Så jeg begynte å tenke på om jeg skulle prøve meg på «habit-tracking» igjen. Jeg har prøvd en app som heter «Habit» på iPhone. Den er slett ikke så dum, og hadde en del ekstra funksjonalitet som jeg ikke syntes jeg trengte, men jeg ville gjerne gjenskape følelsen jeg fikk av å se på den gamle håndlagde papirversjonen med hele bildet av måneden under ett.

    Vaneloggen «Gnistspor» blir til

    Jeg brukte først ChatGPT til å lage en mal i Excel, som kunne vært brukbar, men som det nesten alltid skjer, vokser appetitten på mer funksjonalitet. Derfor konsulterte jeg Claude Code for å se om vi sammen kunne lage en app som hadde den nødvendige fleksibiliteten, samtidig som den gir den visuelle månedsoversikten jeg ønsket meg. Jeg hadde noen begrensninger i utgangspunktet. Gnistfangeren.no er ikke noe jeg tjener penger på, bortsett fra hvis noen kjøper en kopp kaffe til meg, og jeg ville lage noe som jeg kan dele gratis med andre. Derfor kan det ikke være en løsning som koster mye å drifte. Dessuten er det noe som heter GDPR, og jeg ønsker ikke å ha ansvar for å lagre persondata. Løsningen vi kom fram til innebærer at data kun lagres i din egen nettleser, på den enheten du velger å bruke. Det betyr at du må velge å bruke appen enten på PC/MAC eller på mobiltelefon, du kan ikke bytte mellom dem. (Men det er mulig å eksportere dataene fra en enhet og importere til en annen.)

    Nedenfor ser du et skjermbilde fra appen min, «Gnistspor». Med «Gnistspor» kan du opprette din egen vanelogg. Her har jeg lagt inn noen eksempler på vaner jeg ønsker å følge med på. Når dette skrives er det 8. september 2026, og jeg har kjøpt meg en boks med D-vitaminer som jeg begynte å ta i dag, derfor er det ikke registrert noe de 6 første dagene i måneden. Siden appen ble ferdig i dag, husket jeg ikke om jeg hadde spist sukker de første 6 dagene, så derfor er det ikke registrert noe. Men 7. september spiste jeg en kake, derfor den røde ruten – det var ikke en sukkerfri dag. Vaneloggen kan brukes både til vaner og uvaner, man må bare formulere vanen som det omvendte, altså hvis uvanen du vil bli kvitt er å røyke, så blir vanen du skal logge «Røykfri dag»

    Eksempel på en vanelogg laget med appen Gnistspor.

    Nedenfor ser du skjermbildet du kan bruke for å registrere en ny vane. Hvis du velger «daglig» eller «hverdager» eller bestemte ukedager, vil appen anta at dette er noe du ønsker å gjøre på alle de aktuelle dagene. Hvis du har et mål om for eksempel å trene 8 dager i måneden, men ikke vet hvilke dager, så velger du «Valgfri» og setter månedsmålet til 8.

    Skjermbilde fra vanelogg-appen «Gnistspor», som viser valgene du har når du registrerer en ny vane.

    Hvis du har lyst til å teste vaneloggen «Gnistspor», så finner du lenken her: vaner.gnistfangeren.no. Den er gratis.

    Har du forslag til forbedringer, eller støter på problemer med «Gnistspor», så ta kontakt. Hvis du vil vise at du setter pris på Gnistfangeren, kan du gjøre det med å kjøpe en kaffe til meg.

  • Gnistfangeren fyller ett år

    Gnistfangeren fyller ett år

    Tilbakeblikk

    16. juli 2026 fylte Gnistfangeren ett år, og jeg ser tilbake på 25 publiserte poster. Jeg tenkte opprinnelig at det skulle bli en post i uken, men det er rart som tiden flyr. Slik fordelte postene seg:

    • Bærekraft i hverdagen – 6 poster
    • Hverdagstanker – 6 poster
    • Kreativitet og skriving – 6 poster
    • Mat – 3 poster
    • Skaperglede – 2 poster
    • Språk og læring – 1 post
    • Prosjekter – 1 post

    Ut fra min interesse for å lære språk ville jeg på forhånd ha trodd at det skulle bli flere poster med språktema, men nei. Status for språkstudiene akkurat nå er at min ukentlige russisktime med Tanja i St. Petersburg har pause i sommerferien, og min russiske venninne og faste WhatsApp-samtalepartner, Ella, er på ferie, så det skjer ikke så mye på russiskområdet. Når det gjelder mandarin, har jeg nå over 400 dagers streak på DuoLingo, så man skulle tro jeg hadde lært en del. Men det er forbausende lite som sitter igjen. Jeg tror ikke at DuoLingo er veien å gå for å bli god i språk. Du kan lære en del ord, men ikke grammatikk. I det siste er det kommet veldig mange AI-apper og videoer som vil lære deg språk, så jeg har fått høre at det er dårligere tider for språklærere som underviser på nett.

    Jeg er både fascinert og litt skremt av hvor dyktige språkmodellene har blitt, og jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om hvor jeg synes grensen går når det gjelder hva som er greit og ikke greit med bruk av KI. Ville jeg la ChatGPT skrive en artikkel for meg eller redigere et romanutkast? Nei, absolutt ikke. Men jeg ser ingen problemer med å la ChatGPT hjelpe til når jeg lurer på hvordan jeg kan lage et skjema i WordPress eller med å hjelpe meg med informasjon som jeg trenger til skrivingen (ja, jeg vet at jeg må dobbeltsjekke resultatene). Og jeg har brukt ChatGPT til å lage bildet til dette innlegget.

    Det er spennende å utforske hvordan menneske og maskin kan samarbeide om å skape noe. Mennesket kan beskrive et behov og legge noen grunnleggende premisser, så kan KI få frihet til å utføre oppgaven innenfor gitte rammer. Deretter kan mennesket gi sin vurdering og tilbakemelding, slik at resultatet kan bli enda bedre. Og så gjentar man eventuelt prosessen til man er fornøyd. Dette har jeg nå forsøkt å utforske i praksis.

    KI + meg = 💡

    Som et eksperiment har jeg i sommer hatt en dialog med ChatGPT om hvordan vi kunne utforme et kurs i mandarin på norsk for voksne nybegynnere. ChatGPT kan mandarin og har oversikt over læringsmålene i HSK1, (Hànyǔ Shuǐpíng Kǎoshì) som er en internasjonal standardisert prøve i kinesisk for personer som ikke har kinesisk som førstespråk. Vi lager et kurs som tar for seg ca. halvparten av innholdet til HSK1 (rundt 150 ord). Jeg er medredaktør, testbruker, språkkonsulent for norsk og korrekturleser. Til teksten lager vi også et sett med flashcards for Anki-appen, så man kan øve seg på å kjenne igjen tegn og ord. Nedenfor kan du se et klipp fra første kapittel. Selv om tegnene i mandarin kan synes kompliserte, er det til gjengjeld en del ting i grammatikken som er superenkle. Som at personlige pronomen ikke bøyes. Et annet interessant særtrekk er at pronomen for han, hun og det er tre forskjellige skrifttegn, men de uttales likt.

    Personlige pronomen bøyes ikke på mandarin.. Her kan du lære»du» og «jeg».

    Vi (jeg og ChatGPT) jobber videre med dette, så får vi se hva det blir til. Det er ikke så lett å konkurrere med kule apper, men det har den positive bieffekten at jeg selv lærer mye av å holde på med det. Og det kjennes ut som et virkelig samarbeid. Vi bruker en god del tid på diskusjoner for å komme fram til gode løsninger, så ingen av oss kunne ha gjort dette alene.

    Fortsettelse følger (kanskje) …

    Ros og ris mottas med takk

    Men tilbake til Gnistfangerens ett-årsjubileum. Noe av utfordringen min er at det er så mange ting jeg har lyst til å skrive om, og det spriker i alle retninger, så det blir ikke en blogg som har ett spesielt tema. Ikke bare bærekraft, ikke bare mat, ikke bare språk. Ikke bare skriving og bøker. Det blir kanskje litt rotete. Samtidig liker jeg mangfoldet. Og kanskje finnes det noen flere som liker mangfold og variasjon og deler noen av mine interesser.

    Jeg hører gjerne fra dere som leser Gnistfangeren, med ros og ris. Er det noen temaer jeg burde skrive mere om? Og er det interessant med en blogg som handler om hummer og kanari?

    ← Tilbake

    Takk for svaret ditt. ✨

    Hva vil du gjerne finne mer av på Gnistfangeren?

    Har du mer på hjertet, blir jeg også veldig glad for en kommentar nedenfor.