For mer enn 10 år siden laget jeg en blogg som het Gnistfangeren. Den hadde nøyaktig 1 abonnent og det ble rundt 20 bloggposter før livet og hverdagen tok over og det hele løp ut i sanden. Men gnisten lå og ulmet, og nå gjenoppstår Gnistfangeren i ny drakt. Formålet er stadig det samme – ta vare på gnistene som gir inspirasjon og hverdagsglede og spre dem videre til andre.

I en urolig og ustabil verden blir jeg stadig mer takknemlig for hverdagene og hverdagsgleder. Som å dele et godt måltid med familie eller venner, finne løsninger på små og store hverdagsproblemer, lære nye ting, våge å bevege seg forsiktig ut av sin komfortsone og mestre nye utfordringer.
Teknologi, kunstig intelligens, høy grad av digitalisering, stadig større del av våre omgivelser og vår interaksjon med mennesker, bedrifter og myndigheter går via en skjerm. På den ene siden mister vi mange møtepunkter for menneskelig kontakt, på den andre siden åpner det muligheter for kontakt med mennesker og miljøer vi ellers aldri ville ha blitt kjent med. Jeg synes det er spennende å utforske mulighetene, leter etter den perfekte produktivitets-appen, bruker muligheten for AI-støtte hvis jeg står fast med et teknisk problem, samtidig som jeg liker å lage en håndskrevet liste over dagens oppgaver på papir, og ha gleden av å stryke dem ut når de er utført.
Gnistfangeren leter etter balanse. Mellom gammelt og nytt, mellom tradisjoner som er verdt å ta vare på og nye ideer og muligheter som forandrer måten vi lever på. Jeg skriver dette mens jeg sitter i en hytte som ble bygget like etter krigen, som har vann fra egen brønn og primitive toalettforhold – og jeg er glad for at jeg etter sommerferien har en leilighet med moderne komfort å vende tilbake til. Her ute blir jeg minnet om at vann er en knapp ressurs, brønnen vår får påfyll av regnvann fra taket, og etter en tørr og fin sommer er det like før brønnen går tom.

Vanligvis er det ikke noe problem med vannforsyningen på Vestlandet, men juli 2025 har vært stort sett varm og tørr – nå, mot slutten av juli, nærmer brønnen seg tom. Varmen har vært i overkant, med dagstemperaturer oppunder 30 grader, og aldri før har vi på disse kanter opplevd å bade i sjøvann som holder 23 grader.
Men tilbake til start – det jeg begynte med å fortelle var at Gnistfangeren er tilbake. Hører gjerne fra deg hvis du har kommentarer eller forslag.
Hilsen Jannike

Legg igjen et svar til Linde-Li Berglund Avbryt svar