Blogg

  • Godt verktøy er halve jobben

    Godt verktøy er halve jobben

    Nyttige skriveverktøy

    Å skrive en bok er (i hvert fall for meg) en lang prosess. Jeg har «skyen full» av bokmanus som er i forskjellige stadier av uferdighet, og gleder meg over å være i gang med forhåpentligvis siste revisjon av «Blanke ark», en romance/feelgood roman. Første versjon av boken ble til da jeg gikk på et romankurs på Forfatterskolen. Forfatterskolen driver nettbaserte kurs i ulike genre, og jeg har hatt stor glede av undervisningen der.

    Jeg har fått mye skriveerfaring gjennom å delta i NaNoWriMo. For den som ikke kjenner til konseptet, var det en internasjonal skriveutfordring som gikk ut på å skrive 50.000 ord i løpet av november måned. Det startet allerede i 1999 og ble avviklet i 2025. Jeg deltok for første gang i 2012 og var med i alt 9 ganger. Det var ganske krevende å få tid til å skrive så mye ved siden av full jobb, og resultatet ble en haug med halvferdige manus. Men lærdommen var at det går an å få skrevet mye på kort tid hvis du klarer å droppe selvkritikk når du holder på med førsteutkastet og bare skriver i vei. Det er mye lettere å være kritisk og gjøre endringer når du har en konkret tekst som utgangspunkt. Hvis du sitter og nøler med å skrive fordi du ikke klarer å formulere deg perfekt på første forsøk, så spørs det om du i det hele tatt får skrevet noe.

    Tankekart

    Typisk for deltakelsen min i NaNoWriMo var at jeg ikke klarte å planlegge i god tid, men brukte de siste dagene av oktober til «brainstorming». Jeg laget tankekart, der jeg testet ut forskjellige ideer. Jeg brukte det til å komme fram til hvilken ide det var mest energi i og jobbet videre med den. Her er et eksempel på et tankekart fra startfasen av et prosjekt. Jeg hadde bestemt meg for en genre (fantacy) og skisserte noen personer, elementer i handlingen og litt om kulturen og stedet. Hvis noen skulle lure, så er den unge jenta, Melia, fortsatt på rømmen for å unngå et arrangert ekteskap, men jeg håper å få tid til å gjøre ferdig historien.

    Skjermbilde av et tankekart for en fantacy-historie, "Steinhjertet", der det er separate grener for personer, handling, kultur og sted.

    Skjermbilde fra tankekart laget med MindNode

    Ved starten av november hadde jeg noen løse ideer og så skrev jeg bare i vei, i snitt 1667 ord pr. dag til og med 30. november. Da hadde jeg 50.000 ord, som ble utgangspunktet for det videre arbeidet. I ettertid har jeg skjønt at dette kanskje ikke var den aller smarteste måten å jobbe på, men det er jo gjennom erfaring at man lærer. Riktignok klarte jeg å produsere mye tekst på kort tid, men jeg ble sittende igjen med en masse løsrevne scener og historier der det kreves en stor ryddejobb i etterkant for å sikre at karakterene oppfører seg konsistent, at tidslinjene er logisk fornuftige og at det er tilstrekkelig sammenheng i historiene. 50.000 ord er dessuten ikke langt nok til å være en vanlig roman. Videre bør det gjøres en nøye vurdering av om alle scenene faktisk behøver å være med. I Blanke ark førte det til at en rørende scene fra en begravelse ble strøket, den var ikke nødvendig for å bringe handlingen videre.

    Etter at NaNoWriMo ble avviklet, begynte jeg på et nytt bokprosjekt uten å ha den typen tidspress. Da startet jeg også med tankekart for å få noen hovedideer på plass. Men denne gangen planla jeg litt mer før jeg for alvor begynte å skrive, blant annet laget jeg en beskrivelse av de viktigste karakterene med navn, alder utseende og spesielle interesser og karaktertrekk. Så søkte jeg på nettet for å finne noen bilder av personer som svarte noenlunde til signalementet og lagret dem som en del av karakterbeskrivelsen. Da ble det straks mye lettere å skrive om hvordan de så ut.

    Scrivener

    Til selve skrivingen bruker jeg et program som heter Scrivener, som finnes både for PC og Mac. Det er veldig velegnet til å skrive romaner eller andre omfangsrike skriftlige arbeider. I tillegg til selve manuskriptet, som er inndelt i kapitler og scener, kan du lagre beskrivelser av karakterer og steder og annet research-materiale i det samme prosjektet. Når du er ferdig, kan hele manuset eksporteres til bokformat i Word eller pdf med forskjellige alternativer for linjeavstand og annen formatering. Scrivener inneholder veldig mange funksjoner, jeg har ikke utforsket alle. Jeg brukte litt tid på å lære meg det grunnleggende i Scrivener, men nå bruker jeg det til alle prosjektene mine. Fortsatt er det mange funksjoner jeg ikke har tatt i bruk. Det finnes et stort utvalg av videoer på YouTube for den som vil vite mer om hvordan du kan bruke Scrivener. Scrivener har en smart korktavle-funksjon der du kan skrive synopsis på kort og endre rekkefølgen av scenene ved å flytte dem rundt på tavlen.

    Skjermbilde fra korktavlen i Scrivener fra en tidlig versjon av Blanke ark. Korktavlen kan brukes til å lage oversikt over hovedelementene i hver scene. I denne versjonen er scenene ikke inndelt i kapitler, det ble gjort på et senere tidspunkt. Til hvert «kartotekkort» hører et tekstdokument, og rekkefølgen av scenene kan endres enten ved å flytte rundt på kortene på tavlen, eller ved å flytte scener opp eller ned i menyen til venstre.

    iPad og ApplePencil

    For å få et inntrykk av hvordan manuskriptet oppleves når jeg leser det hele som en bok, eksporterer jeg det fra Scrivener med en funksjon som heter «compile». Scrivener har ferdige maler for ulike typer eksport, blant annet med ekstra linjeavstand hvis det skal til en redaktør eller til ferdige bokformater hvis det skal til trykking.

    Jeg eksporterer teksten som en pdf-fil (kan også velge Word), og leser og kommenterer på en iPad, med ApplePencil.Jeg bruker rød penn til å gjøre overstrykninger, notere tekst som skal inn i margen, eller skrive en merknad, for eksempel «Denne setningen må omformuleres» eller kanskje «sjekk dette» hvis jeg ser at det er noe jeg lurer på.

    Korrektur kan selvfølgelig også gjøres på PC eller Mac i Word med å bruke kommentarfunksjonen, men jeg liker følelsen av å skrive for hånd. I «gamle dager», før jeg kjøpte meg iPad, skrev jeg teksten ut på papir og gjorde notater med rød kulepenn. Det fungerer selvfølgelig fortsatt, men iPad-løsningen sparer papir

    Tidligere pleide jeg å skrive ut teksten på papir og gjøre rettelser med rød penn. Nå foretrekker jeg å gjøre det på iPad, det sparer en masse papir, og så vet jeg alltid hvor jeg har notatene mine. Her er et eksempel på hvordan det ser ut på iPad når jeg har eksportert manuskriptet i pocketbok format, som en pdf-fil.

    Etter at jeg har gått gjennom manuskriptet på iPad og notert hva jeg vil endre, går jeg tilbake til originalfilene i Scrivener og legger inn rettelsene der. Det høres kanskje tungvint ut. Hvorfor kunne jeg ikke bare lese teksten som den står i Scrivener og gjøre endringene fortløpende der mens jeg leser? Vel, det er ikke så lett å forklare. Jeg ser teksten på en annen måte når det faktisk ser ut som en bokside, og da kan jeg notere kjapt det jeg vil rette opp uten at jeg mister flyten i lesingen.

    Når alle rettelsene er innført i Scrivener, eksporterer jeg dokumentet på nytt og har en ferdig Word- eller pdf-fil, som jeg kan sende til pilotlesere, eventuelt til forlaget når jeg synes jeg har hatt nok revisjonsrunder.

    Papir og blyant

    Og sist, men ikke minst: Man vet aldri når en god ide dukker opp. Det kan skje mens du sitter på trikken, venter på toget eller står i kø på IKEA. Og det er slik med ideer at de kan dukke opp og forsvinne like fort igjen hvis du blir distrahert av noe som skjer i øyeblikket. Derfor er det smart å alltid ha tilgjengelig en liten notatbok og noe å skrive med. I vesken, på nattbordet.

    P. S. Hva med mobilen?

    Du kan selvsagt også bruke mobilen til å diktere notater. Notater-appen på iPhone er ganske flink til å forstå og skrive norsk. Men du må selv diktere tegnsettingen. Jeg har testet at den i hvert fall forstår «komma», «punktum» og «spørsmålstegn», og den ser ut til å forstå min uttale og stave det meste riktig. Men av en eller annen grunn foretrekker jeg foreløpig å skrive fremfor å snakke, så jeg har ikke riktig fått utnyttet disse mulighetene ennå.

  • Endelig, en ramme

    Endelig, en ramme

    For mange år siden var jeg på et selvutviklingskurs. En av dagene skulle vi tegne. Jeg så ikke fram til å gjøre noe jeg ikke var flink til. Men arkene vi fikk utdelt var ikke blanke, det var tegnet en sirkel på papiret, og vi skulle tegne inne i den. Jeg behøvde ikke å fylle ut de vanskelige hjørnene. Rammen gjorde oppgaven enklere, og dessuten hadde vi bare fem minutter på å lage hver tegning. Da løsnet det.

    Disse gamle tegningene mine minner meg om at kreativitet noen ganger kan utfolde seg lettere innenfor noen gitte rammer enn i full frihet.

    Og hvorfor tenker jeg på dette nå? Jo, fordi jeg holder på å skrive en bok. Den har jeg holdt på med ganske lenge. I en tidligere bloggpost skrev jeg om frustrasjonen jeg opplevde da jeg fikk motstridende tilbakemeldinger fra to forskjellige redaktører. Det førte til full stopp i flere måneder. Jeg klarte ikke å komme videre, fordi jeg hadde problemer med å bestemme meg for hvilke råd jeg skulle følge.

    Etter sommerferien kom jeg så smått i gang igjen. Jeg innså at når to personer sier helt motstridende ting, betyr det ikke nødvendigvis at den ene har rett og den andre tar feil, det kan være et uttrykk for deres ulike preferanser. Så begge kan ha rett ut fra sine personlige forutsetninger. Jeg kom fram til at en del av synspunktene til redaktør nr. 2 ikke var representative for min målgruppe, og at jeg derfor vil tillate meg å se bort fra noen av forslagene. Jeg gikk gjennom kommentarene og sorterte dem i tre kategorier: Disse vil jeg gjøre noe med, disse vil jeg tenke gjennom en gang til, og disse er jeg ikke enig i. Og det er grunnlaget for den revisjonen jeg er i gang med nå. Likevel, det går tregt framover. Jeg går gjennom hele teksten på nytt fra begynnelse til slutt. Noen dager sitter jeg og filer på enkeltformuleringer og kommer kanskje bare gjennom en side eller to. Det virker som en endeløs oppgave.

    Men for noen dager siden skjedde det noe som får meg til å se lysere på prosjektet. Jeg snakket med datteren min og fortalte om status. Som upublisert forfatter kan jeg ikke komme til et forlag med noe som ikke er godt gjennomarbeidet. Men når er det bra nok?

    «Du trenger en frist!» sa hun. «Og du må fortelle noen om den.»

    Så enkelt, og så selvfølgelig, når det bare blir sagt. Likevel klarte jeg ikke å komme på det på egen hånd. Og da var det jeg kom til å tenke på opplevelsen min med tegning, den gangen for mange år siden. Full frihet kan virke uoverkommelig, men gitt en ramme blir det mulig å utfolde seg.

    Så vi ble enige om en dato: 1. desember 2026. Da skal teksten være klar. Og så blir det spennende å se om jeg får napp hos et forlag.

    Kalender for desember 2026 med 1. desember markert med en rød ring.

    Innimellom blir jeg grepet av usikkerhet. Hva er vitsen med å skrive en bok når det er så mange bøker på markedet allerede? Hvor mange feelgoodromaner er det plass til? Jeg skriver om voksne kvinner som møter livets harde realiteter og må finne løsninger og utforske nye muligheter, både når det gjelder arbeidsliv og kjærlighet. Jeg tenker at det er temaer som mange kan kjenne seg igjen i og leve seg inn i. Foreløpig har jeg tre bøker planlagt. Først ut er historien om Elida, som ser fram til å etablere seg med kjæresten Thomas. Hun leser bryllupsblader i smug og følger godt med i boligannonsene for å finne et passende rekkehus med en liten hage. Men som et gammelt ordtak sier: «Ingen kjenner dagen før solen går ned.»

    Herved forplikter jeg meg til å komme med en oppdatering om status pr. 1. desember.

    Jannike sittende med PC ved spisestuebordet. Blå himmel synlig gjennom vinduet, og planter i vindusposten.
    Jeg teller dagene fram til 1. desember og ser at jeg må jobbe meg gjennom minst én scene pr. dag for å komme i mål med et ferdig manus.

    Hva tenker du om kreativitet og rammer ? Er du mest kreativ når du jobber med strenge frister eller når du kan utfolde deg i full frihet?

  • Herlige rutiner

    Herlige rutiner

    Din dyrebare beslutningsenergi

    Det er slitsomt å måtte ta avgjørelser. Du skal kanskje velge mellom mange alternativer, og du må tenke gjennom alt som taler for og i mot. Hjernen har begrenset kapasitet til den slags oppgaver, og det kan være smart å spare hjernekraft til andre og viktigere ting. Automatisering er et bra prinsipp for å få gjennomført rutineoppgaver, derfor er det lurt å gjøre handlinger som du ønsker å gjenta til vaner. For eksempel antar jeg at du ikke behøver å bruke noe beslutningsenergi for å få pusset tennene hver dag.

    I jobbsammenheng er vi vant til at det er en del faste rutiner, for eksempel at det er avdelingsmøte hver onsdag morgen klokka ni, eller at det er lunsjpause fra 11:30 til 12. På samme måte kan du tenke på vaner som forpliktende avtaler du har med deg selv. Jeg vil bruke et par eksempler på vellykket automatisering fra mitt eget liv.

    For litt over ett år siden bestemte vi oss for at vi hver kveld skulle lese noen sider høyt fra en bok, som en motvekt mot all skjermbruken, og også fordi det er hyggelig å gjøre noe sammen. Det var så vellykket, at det er blitt en fast vane. I ni-tiden hver kveld setter vi oss sammen i stuen, og jeg leser et passe antall sider høyt fra den boken vi for tiden holder på med. Dette har vi nå gjort i over ett år, og på den tiden har vi kommet gjennom en roman, en bok om kinesisk historie, og nå er vi i gang med tredje bind av en romanserie fra det gamle Egypt. Det fine er at vi begge er innstilt på at dette skal vi gjøre hver kveld, så det blir ikke noen diskusjon om vi skal eller ikke skal gjennomføre det. Selvfølgelig kan det skje at en av oss ikke er hjemme en kveld, og da faller høytlesingen bort. Ikke noe problem. Men det er unntakene. Regelen er at vi gjør det.

    En annen vane er at jeg starter hver hverdag med 5 km rask gange på tredemølle. Det var omtrent så langt som jeg tidligere gikk for å komme fram og tilbake til jobben. Nå, som jeg ikke lenger er i fast jobb, må jeg skaffe meg mosjon på annen måte. Og selv om det er kjedelig og slitsomt å gå på tredemøllen, er det tilfredsstillende etterpå, og jeg ser på det som en investering i helse. Jeg har bestemt meg for at dette skal jeg gjøre hver dag, mandag til fredag, og da gjør jeg det bare, uten noen indre diskusjon av om jeg kanskje akkurat i dag skulle droppe treningen. For det er alltid lett å finne på unnskyldninger for å la være.

    Egentlig liker jeg veldig godt penn og papir, selv om jeg tilbringer mye tid foran en skjerm. En tid drev jeg med «Bullet-journaling», da tegnet jeg opp en side pr. måned med en liste over vaner og uvaner jeg ville følge med på, slik at jeg på slutten av måneden hadde et visuelt bilde av hvor «flink» jeg hadde vært. Jeg ser i min gamle bullet-journal at jeg var veldig flink til å bruke beina til jobben i februar 2017, men det ble litt mye kaker og gotteri. Skriving ble det lite av, og jeg klarte ikke å følge opp mitt gode forsett om å planlegge for neste dag før jeg la meg om kvelden.

    «Habit-tracker» fra min Bullet-journal i 2017 – røde markeringer for ting jeg ikke ville gjøre for mye av, som for eksempel drikke alkohol eller bruke penger til å gå på kafe. Grønne markeringer for vaner, eller ting jeg gjerne ville gjøre mer av.

    Etter at jeg sluttet i jobben og må organisere dagene mine selv, var det til å begynne med litt utfordrende å finne ut hva jeg skulle gjøre og når. Jeg kan gjøre ingenting en hel dag hvis jeg vil, eller sitte hele dagen med bokprosjektet mitt, eller noe helt annet. Men for å føle meg fornøyd med tilværelsen, trenger jeg at det er en viss balanse, at jeg sikrer meg å få gjort nok av det jeg gjerne vil ha plass til i livet mitt, så kan resten av tiden fylle seg opp mer tilfeldig med andre ting. Så jeg begynte å tenke på om jeg skulle prøve meg på «habit-tracking» igjen. Jeg har prøvd en app som heter «Habit» på iPhone. Den er slett ikke så dum, og hadde en del ekstra funksjonalitet som jeg ikke syntes jeg trengte, men jeg ville gjerne gjenskape følelsen jeg fikk av å se på den gamle håndlagde papirversjonen med hele bildet av måneden under ett.

    Vaneloggen «Gnistspor» blir til

    Jeg brukte først ChatGPT til å lage en mal i Excel, som kunne vært brukbar, men som det nesten alltid skjer, vokser appetitten på mer funksjonalitet. Derfor konsulterte jeg Claude Code for å se om vi sammen kunne lage en app som hadde den nødvendige fleksibiliteten, samtidig som den gir den visuelle månedsoversikten jeg ønsket meg. Jeg hadde noen begrensninger i utgangspunktet. Gnistfangeren.no er ikke noe jeg tjener penger på, bortsett fra hvis noen kjøper en kopp kaffe til meg, og jeg ville lage noe som jeg kan dele gratis med andre. Derfor kan det ikke være en løsning som koster mye å drifte. Dessuten er det noe som heter GDPR, og jeg ønsker ikke å ha ansvar for å lagre persondata. Løsningen vi kom fram til innebærer at data kun lagres i din egen nettleser, på den enheten du velger å bruke. Det betyr at du må velge å bruke appen enten på PC/MAC eller på mobiltelefon, du kan ikke bytte mellom dem. (Men det er mulig å eksportere dataene fra en enhet og importere til en annen.)

    Nedenfor ser du et skjermbilde fra appen min, «Gnistspor». Med «Gnistspor» kan du opprette din egen vanelogg. Her har jeg lagt inn noen eksempler på vaner jeg ønsker å følge med på. Når dette skrives er det 8. september 2026, og jeg har kjøpt meg en boks med D-vitaminer som jeg begynte å ta i dag, derfor er det ikke registrert noe de 6 første dagene i måneden. Siden appen ble ferdig i dag, husket jeg ikke om jeg hadde spist sukker de første 6 dagene, så derfor er det ikke registrert noe. Men 7. september spiste jeg en kake, derfor den røde ruten – det var ikke en sukkerfri dag. Vaneloggen kan brukes både til vaner og uvaner, man må bare formulere vanen som det omvendte, altså hvis uvanen du vil bli kvitt er å røyke, så blir vanen du skal logge «Røykfri dag»

    Eksempel på en vanelogg laget med appen Gnistspor.

    Nedenfor ser du skjermbildet du kan bruke for å registrere en ny vane. Hvis du velger «daglig» eller «hverdager» eller bestemte ukedager, vil appen anta at dette er noe du ønsker å gjøre på alle de aktuelle dagene. Hvis du har et mål om for eksempel å trene 8 dager i måneden, men ikke vet hvilke dager, så velger du «Valgfri» og setter månedsmålet til 8.

    Skjermbilde fra vanelogg-appen «Gnistspor», som viser valgene du har når du registrerer en ny vane.

    Hvis du har lyst til å teste vaneloggen «Gnistspor», så finner du lenken her: vaner.gnistfangeren.no. Den er gratis.

    Har du forslag til forbedringer, eller støter på problemer med «Gnistspor», så ta kontakt. Hvis du vil vise at du setter pris på Gnistfangeren, kan du gjøre det med å kjøpe en kaffe til meg.