Slekt skal følge slekters gang

Takk til kongen – både den gamle og den nye

I går sto jeg tre og en halv time i kø for å få lov til å defilere forbi kong Haralds kiste. Jeg kan ikke helt forklare hva som fikk meg til å gjøre det, men jeg var ikke alene. Det var så lange køer og så mange som ikke kom inn, at slottet besluttet å utvide åpningstiden de neste dagene, så alle som ønsker det skal få anledning til å ta avskjed med kong Harald.

Det var et høytidelig øyeblikk å stå der foran kisten med kongekronen og de alvorlige vaktene.

Det er et pussig sammentreff at i vår familie har de dødsfallene til kongene Haakon, Olav og Harald sammenfalt ganske tett med at en ny generasjon har kommet til verden. Et annet sammentreff er at både ved kong Haakons og kong Olavs begravelser var en fra familien vår til stede.

Min far var marineoffiser og var i en periode adjutant hos kong Haakon 7. Da kong Haakon døde i september 1957 var jeg litt over ett år gammel. Min far var med og bar kongens kiste. Jeg har fortsatt en snusdåse som faren min fikk i gave av kong Haakon.

Da kong Olav V døde i januar 1991 var jeg gravid med min datter. Jeg var med i Oslo Domkor som sang under kong Olavs begravelse.

Nå, når kong Harald nettopp er død, er min datter høygravid og venter vårt første barnebarn i disse dager.

Slekt skal følge slekters gang heter det i sangen «Deilig er jorden». Og det stemmer, både for kongehuset og for oss andre.

Men det er noen store forskjeller på den som blir født i en vanlig familie og den som blir født inn i kongefamilien. Vi kan velge helt fritt hva vi vil bli som voksne, og de fleste av oss lever lykkelig skjermet fra pressens oppmerksomhet. Den som er tronarving vet fra barnsben av hvilket ansvar han eller hun forventes å påta seg, og alle medlemmene i kongefamilien, også de inngiftede, blir tett fulgt av pressen, både i gode og onde dager. Det må være en stor belastning.

Jeg har venner som sier at de er mot monarkiet, med argumenter som at det er gammeldags og urimelig at man skal bli født til å bli konge eller dronning. Og hva om vi får en tronarving som er helt uegnet? Det er mye bedre at folket kan velge en president. Hvis man er misfornøyd med presidenten, kan man velge en annen person neste gang. Jeg hører og forstår hva de sier, men har likevel ikke lyst til å bytte bort vår kongefamilie med en politisk valgt president. For meg representerer kongehuset kontinuitet og noe vi kan samles om, uavhengig av politisk ståsted.

Jeg synes både kong Olav og kong Harald har vært gode konger for Norge. Kong Olav måtte regjerte alene, som enkemann, mens Kong Harald var heldig og fikk ha dronning Sonja ved sin side. Nå er det kong Haakon VIII og dronning Mette-Marit sin tur. Jeg håper at dronningens helsetilstand vil tillate henne å delta i utadrettet virksomhet. Jeg har stor respekt for det arbeidet medlemmene av kongehuset gjør for Norge og har full tillit til at vår nye konge vil gjøre en like god jobb som sin far og bestefar, til han en gang om forhåpentligvis mange år blir avløst av kronprinsesse Ingrid Alexandra.

På vegne av meg selv vil jeg si takk til kong Harald for at han ga alt for Norge gjennom et langt liv, og takk til vår nye konge Haakon, som har tatt på seg ansvaret og byrden det er å gå inn kongerollen.